Lindøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. jul. 2019 kl. 15:18 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lindøy til høyre (øst) for Stavanger sentrum på et kart fra 1914
Foto: Træk av Hetlands historie 1814-1914, Dreyers boktrykkeri, Stavanger, 1914
Må ikke forveksles med Lindøya utenfor Oslo

Lindøy er en øy i Boknafjorden og ligger rundt en km nordøst for Stavanger sentrum, mellom Vassøy og Hellesøy. Øya blir idag mye brukt som offentlig friområde og som båtutfartsområde og har gode havnemuligheter.

På 1600- og 1700-tallet lå Lindøy antakelig under gården Hundvåg som igjen lå under gården Husebø. Øya het den gangen Lyngøen og ble brukt til sauebeite om sommeren, og beite for noen stuter hele året. Det bodde tidlig folk på Lindøy, og man vet med sikkerhet at i 1733 bosatte Mikkel Mikkelsen og hustruen Ellen Larsdatter Langeland seg på øya. De fikk fem barn, og familien bodde på øya fram til 1744.

Det var kjøpmann Fredrik Dokkedal som i 1770-årene kjøpte øya. Sørvikhagen ble på gamle kart kalt Dokkedalen, antakelig etter Fredrik Dokkedal. Da Dokkedal døde i 1782, arvet hustruen Helena Rebekka Westlye øya. Helenas bror, Ivar Gjøde Westlye arvet så Lindøy da Helena døde i 1787. Ivar Gjøde Westlye var sjøkaptein og dro til Nederland hvor han ble offiser i den nederlandske marinen. Han fikk Lindøy fredet i 1791, og det ble tinglyst at det var forbudt å gå i land på øya for å drive jakt eller ta ut tømmer.

10. juli 1793 fikk Westlye en datter sammen med Ingeborg Sørensdatter. De ble aldri gift, men Westlye tok ansvar for datteren Elisabeth, og sendte henne penger til skolegang. Han testamenterte også sine verdier og Lindøy til henne. Da Elisabeth Westlye arvet øya etter sin far i 1808, var hun 15 år gammel. Året etter giftet hun seg i Stavanger domkirke med dansken Jens Rudolf Dreyer, og skjøtet på øya ble overført til hans navn. Bryllupet ble feiret på Ledaal i august 1809. Elisabeth og Jens bosatte seg på Lindøy, og i årenes løp fikk de ti barn sammen. Det var sønnen Paul Terchelsen Dreyer som ble født i 1819, som grunnla Dreyers boktrykkeri i 1846.

I 1861 ble skjøtet overtatt av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter Henrik Fasting Tonning (1823–1896), gift med Anna Olsdatter Saude (f. 1822). Deres yngste datter, Anna Othilie Tonning ble født på Lindøy 4. januar 1865. Hun ble senere kjent som en av pionerene innen frivillig sosialarbeid i Norge. Hun er også kjent som mangeårig sjef for slumsøstrene, og som oberst i Frelsesarmeen.

Lindøy skolehjem ble opprettet på øya da politikeren og lederen i Bethaniastiftelsen Lars Oftedal kjøpte den 280 dekar store øya i 1887. 3. april året etter åpnet institusjonen under navnet «Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter». Virksomheten startet med syv gutter, men før året var omme hadde man mottatt 30 gutter. De første årene var virksomheten knyttet til Waisenhuset i Stavanger, og ble skolehjem for gutter som var uskikket til å bo der. Også andre steder ble slike institusjoner åpnet på isolerte øyer rundt om i landet, som Bastøy og Ulvsnesøy.

Det tidligere barnehjemmet er siden 1995 en barnevernsinstitusjon.

Kilder


Koordinater: 58.99155° N .8094° Ø