Liste over setegarder i Norge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nedenfor er ei liste over setegarder i Norge. En setegard var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde hals- og handrett og skatte- og tiendefrihet. Ordningen ble avskaffet etter adelslova av 1821, og det fantes da 25 adelige setegarder. I 1639 hadde det funnes rundt hundre, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet.
Sjøl om ordningen ble avskaffet i 1821, fikk likevel de eierne som hadde skatte- og tiendefrihet beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821.
Liste over setegarder i Norge
| Gard | Kommune | Fylke | Setegardsprivilegier | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Ask (ved Bergen) | Askøy kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Akselvoll (Nordhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Austrått | Ørland kommune | Sør-Trøndelag | Først fram til 1699, da Christoffer Bjelke overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,[1] og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.[2] | 
|
| Berby | Halden kommune | Østfold | Fikk setegardsprivilegier i 1639, mens lensherre Gerlof Nettelhorst var eier,[3] og hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Bertnes | Bodø kommune | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Biltsgård (Hunde) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Birkesvoll | Telemark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Bjelland (Sunnhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Bleken | Oppland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Borregård | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Brandstorp | Sarpsborg kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Brunla | Larvik kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Søndre Bø | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Disen | Hamar kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Dønnes | Dønna kommune | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Søndre Eid | Kongsberg kommune | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Eide (Sunnhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Elingård | Fredrikstad kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Evje | Rygge kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Falkensten | Horten kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Finne | Voss kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Nedre Fiskum | Øvre Eiker kommune | Buskerud | Hørte til lensherre Lorens von Hadelen, beslaglagt av krona i 1626.[5] | |
| Folberg | Nes kommune (Akershus) | Akershus | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fossesholm | Øvre Eiker kommune | Buskerud | Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.[6] | 
|
| Fosser (Herrefosser) | Rakkestad kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fossnes | Stokke kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fritzøe | Larvik kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Giske | (Sunnmøre) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Gjemsø | Skien kommune | Telemark | Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1] | 
|
| Gjeresvik | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Gloppe (Halsen) | Larvik kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Grefsheim | Ringsaker kommune | Hedmark | Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse. | 
|
| Hafslund | Sarpsborg kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Halsnøy kloster | Kvinnherad kommune | Hordaland | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Hananger | Farsund kommune | Vest-Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Hatteberg | Kvinnherad kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] Baroniet beholdt privilegier til 1821.[1] | |
| Helle | Nord-Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Herrebrøden | Halden kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Herløy | Sogn og Fjordane? | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Holla (Holden) | Hemne kommune | Sør-Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Holleby | Sarpsborg kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Horne i Romedal | Stange kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660,[4] Axel Aagessønn av slekta Rosengjedde tok bolig der. | |
| Hovinsholm på Nes | Ringsaker kommune | Hedmark | Fra 1639 til 1721, da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.[8] | 
|
| Hovland (Sunnhordland) | Tysnes kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Hustad | (Romsdal) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Håland (Sunnhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Inndyr | Gildeskål kommune | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Jarlsberg | Tønsberg kommune | Vestfold | Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1] | 
|
| Jordanger | Luster kommune | Sogn og Fjordane | Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kambo | Moss kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kanestraum | Tingvoll kommune | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kaupanger | Sogndal kommune | Sogn og Fjordane | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Kjølberg | Fredrikstad kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Ytre Kroken | Luster kommune | Sogn og Fjordane | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kvåle | Sogndal kommune | Sogn og Fjordane | Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kårhus | Vindafjord kommune | Rogaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lade | Trondheim kommune | Sør-Trøndelag | Etter 1574, da den ble overtatt av Hans Ovesen Rød.[9] | |
| Landvik | Grimstad kommune | Aust-Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Laurvig | Larvik kommune | Vestfold | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Losna[10] | Solund kommune | Sogn og Fjordane | ||
| Lunde | Vest-Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Lundestad | Halden kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lungegården | Bergen kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lyse kloster | Os kommune (Hordaland) | Hordaland | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Malkenes | Tysnes kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Manvik | Larvik kommune | Vestfold | Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Mel | Kvinnherad kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] | |
| Mellø (Mela) | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Melsom | Stokke kommune | Vestfold | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Møhus/Mjøs (Nordhordland) | Radøy kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Mindnes | Alstahaug kommune | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Nes | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | ||
| Nesøya | Asker kommune | Akershus | Setegardsstatus iallfall fram til 1678.[11] | |
| Nordvi i Ottestad | Stange kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Nygård | Fredrikstad kommune | Østfold | Fram til 1789 da oberstløytnant Søren Lange solgte den til Jacob Nørbech.[12] | |
| Nørholm | Grimstad kommune | Aust-Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Os | Halden kommune | Østfold | Overdratt til kongen i 1686, utgjør i dag den sentrale delen av Halden.[13] | |
| Onarheim | Tysnes kommune | Hordaland | ||
| Orningsgård (Nedre Åland) | Stord kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Reins kloster | Rissa kommune | Sør-Trøndelag | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sakslund | Stange kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | 
|
| Samsal | Ringsaker kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] | 
|
| Sande | Sarpsborg kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Sandviken (Sunnhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Sandviken (Nordhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Seim | Kvinnherad kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] | |
| Sem (Semb) | Øvre Eiker kommune | Buskerud | På 1600-tallet.[14] | |
| Sem (Seim?)(Nordhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Skapal | Ringsaker kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Skjelbred | Øvre Eiker kommune | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Herre-Skjelbred | Andebu kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Skjersnes | Stokke kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Skredshol | Ringsaker kommune | Hedmark | Fra senmiddelalderen av, og fram til 1720, muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.[15] | 
|
| Stedje | Sogndal kommune | Sogn og Fjordane | Fra 1636,[16] hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Stend (Fana) | Bergen kommune | Hordaland | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Storfosen (Storfosna) | Ørland kommune | Sør-Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Storhamar | Hamar kommune | Hedmark | Under Hannibal Sehested 1649-1651, muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.[17] | 
|
| Strøm | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Stumberg | Halden kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sørum | Sørum kommune | Akershus | Til 1500-tallet. Krongods på 1600-tallet.[18] | |
| Svanøy | Flora kommune | Sogn og Fjordane | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sørum (Sørheim) | Luster kommune? | Sogn og Fjordane | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tisle | Kongsberg kommune | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tjerne | Ringsaker kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Tomb (Tom) | Råde kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Torsnes | Jondal kommune | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tose (Thorsøe) | Fredrikstad kommune | Østfold | Fra slutten av 1500-tallet. | 
|
| Tønnøl (Tøndel) | Bjugn kommune | Sør-Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tøyen | Oslo kommune | Oslo | Setegard sannsynligvis fra 1670, da Jørgen Bjelke eide den. Mistet privilegiene da skipper Jørgen Floed kjøpte den i 1793.[19] | 
|
| Ulefoss | Nome kommune | Telemark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Ulven | Ringsaker kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Ulleland (Ulveland) | Øvre Eiker kommune | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | .jpg)
|
| Vatne (Sunnhordland) | Hordaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Veen (Veden) | Halden kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Vestnes | (Romsdal) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Værne kloster | Rygge kommune | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Yttersø | Larvik kommune | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Åker | Hamar kommune | Hedmark | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] | 
|
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 1,22 1,23 1,24 1,25 1,26 1,27 1,28 1,29 1,30 1,31 1,32 1,33 1,34 1,35 1,36 1,37 1,38 1,39 1,40 1,41 1,42 1,43 1,44 1,45 1,46 1,47 1,48 1,49 1,50 1,51 1,52 1,53 1,54 1,55 1,56 1,57 1,58 1,59 1,60 1,61 1,62 1,63 1,64 1,65 1,66 1,67 1,68 1,69 1,70 1,71 1,72 1,73 1,74 1,75 1,76 1,77 1,78 1,79 1,80 1,81 1,82 1,83 1,84 1,85 1,86 1,87 1,88 1,89 1,90 1,91 1,92 1,93 Coldevin, Norske storgårder, side 24-26.
- ↑ Kongelig resolusjon av 14. november 1857.
- ↑ «Berby Herregård» på Kulturnett Østfold.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Coldevin, Norske storgårder, side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ Historieboka.no - Einar Sørensen: Fiskum adelige setegård på Eiker
- ↑ «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia, lest 27. september 2012.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 «Rosendal – gods» i Store norske leksikon.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ «Lade – storgård i Trondheim» i Store norske leksikon.
- ↑ «Losna – tidl. adelig setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Nesøya – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Nygård – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Os – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Sem – setegård i Øvre Eiker» i Store norske leksikon.
- ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 64; Tranberg, Korn og klasseskille, side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ «Stedje – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.
- ↑ «Sørum – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider.
Litteratur
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind 1. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
- Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
- Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
- Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
- Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.