Liste over setegarder i Norge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nedenfor er ei liste over setegarder i Norge. En setegard var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde hals- og handrett og skatte- og tiendefrihet. I 1639 fantes det rundt hundre adelige setegarder, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet. Spesielt mange var det i Østfold, som hadde over tjue adelige setegarder, andre regioner med en viss konsentrasjon av dem var Hedemarken og Eiker. Det er flere eksempler på at en og samme adelsmann eide mange setegarder, for eksempel eide Jens Bjelke rundt tretten av dem, deriblant Austrått, Hovinsholm og Elingård.
Adelslova ble vedtatt i 1821, og man begynte da med å avvikle adelige titler og privilegier i Norge, deriblant også setegardsprivilegiene. De eierne som allerede hadde skatte- og tiendefrihet fikk beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821. Sjøl om setegardsprivilegier i utgangspunktet var forbeholdt adelige, var faktisk flertallet av de 25 setegardene i 1821 bebodd av borgerlige, bare åtte av dem hadde adelige beboere.
Liste over setegarder i Norge
Lista omfatter garder som hadde setegardsprivilegier i en kortere eller lengre periode. Den er i utgangspunktet ikke tidsavgrenset, men har hovedvekt på perioden fra 1600-tallet og framover.
| Gard | Kommune | Fylke | Setegardsprivilegier | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Ask (ved Bergen) | Askøy | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Akselvoll (Nordhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Austrått | Ørland | Trøndelag | Først fram til 1699, da Christoffer Bjelke overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,[1] og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.[2] | 
|
| Berby | Halden | Østfold | Fikk setegardsprivilegier i 1639, mens lensherre Gerlof Nettelhorst var eier,[3] og hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Bertnes | Bodø | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Biltsgård (Hunde) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Birkesvoll | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Bjelland (Sunnhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Bleken | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Borregård | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Brandstorp | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Brunla | Larvik | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Søndre Bø | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Disen | Hamar | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Dønnes | Dønna | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Søndre Eid | Kongsberg | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Eide (Sunnhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Elingård | Fredrikstad | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Evje | Moss | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Falkensten | Horten | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Finne | Voss | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Nedre Fiskum | Øvre Eiker | Buskerud | Hørte til lensherre Lorens von Hadelen, beslaglagt av krona i 1626.[5] | |
| Folberg | Nes | Akershus | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fossesholm | Øvre Eiker | Buskerud | Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.[6] | 
|
| Fosser (Herrefosser) | Rakkestad | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fossnes | Sandefjord | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Fritzøe | Larvik | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Giske | (Sunnmøre) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Gjemsø | Skien | Vestfold | Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1] | 
|
| Gjeresvik | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Gloppe (Halsen) | Larvik | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Grefsheim | Ringsaker | Innlandet | Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse. | 
|
| Hafslund | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Halsnøy kloster | Kvinnherad | Vestland (Hordaland) | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Hananger | Farsund | Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Hatteberg | Kvinnherad | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] Baroniet beholdt privilegier til 1821.[1] | |
| Helle | Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Herrebrøden | Halden | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Herløy | Vestland (Sogn og Fjordane)? | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Holla (Holden) | Heim | Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Holleby | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Horne i Romedal | Stange | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660,[4] Axel Aagessønn av slekta Rosengjedde tok bolig der. | |
| Hovinsholm på Nes | Ringsaker | Innlandet | Fra 1639 til 1721, da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.[8] | 
|
| Hovland (Sunnhordland) | Tysnes | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Hustad | (Romsdal) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Håland (Sunnhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Inndyr | Gildeskål | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Jarlsberg | Tønsberg | Vestfold | Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1][9] | 
|
| Jordanger | Luster | Vestland (Sogn og Fjordane) | Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kambo | Moss | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kanestraum | Tingvoll | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kaupanger | Sogndal | Vestland (Sogn og Fjordane) | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Kjølberg | Fredrikstad | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Ytre Kroken | Luster | Vestland (Sogn og Fjordane) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kvåle | Sogndal | Vestland (Sogn og Fjordane) | Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Kårhus | Vindafjord | Rogaland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lade | Trondheim | Trøndelag | Etter 1574, da den ble overtatt av Hans Ovesen Rød.[10] | |
| Landvik | Grimstad | Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Laurvig | Larvik | Vestfold | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Losna[11] | Solund | Vestland (Sogn og Fjordane) | ||
| Lunde | Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Lundestad | Halden | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lungegården | Bergen | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Lyse kloster | Bergen | Vestland (Hordaland) | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Malkenes | Tysnes | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Manvik | Larvik | Vestfold | Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Mel | Kvinnherad | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] | |
| Mellø (Mela) | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Melsom | Sandefjord | Vestfold | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Møhus/Mjøs (Nordhordland) | Alver | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Mindnes | Alstahaug | Nordland | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Nes | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | ||
| Nesøya | Asker | Akershus | Setegardsstatus iallfall fram til 1678.[12] | |
| Nordvi i Ottestad | Stange | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Nygård | Fredrikstad | Østfold | Fram til 1789 da oberstløytnant Søren Lange solgte den til Jacob Nørbech.[13] | |
| Nørholm | Grimstad | Agder | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Os | Halden | Østfold | Overdratt til kongen i 1686, utgjør i dag den sentrale delen av Halden.[14] | |
| Onarheim | Tysnes | Vestland (Hordaland) | ||
| Orningsgård (Nedre Åland) | Stord | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Reins kloster | Indre Fosen | Trøndelag | Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sakslund | Stange | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | 
|
| Samsal | Ringsaker | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] | 
|
| Sande | Sarpsborg | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Sandviken (Sunnhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Sandviken (Nordhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Seim | Kvinnherad | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] | |
| Sem (Semb) | Øvre Eiker | Buskerud | På 1600-tallet.[15] | |
| Sem (Seim?)(Nordhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Skapal | Ringsaker | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Skjelbred | Øvre Eiker | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Herre-Skjelbred | Sandefjord | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Skjersnes | Sandefjord | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Skredshol | Ringsaker | Innlandet | Fra senmiddelalderen av, og fram til 1720, muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.[16] | 
|
| Stedje | Sogndal | Vestland (Sogn og Fjordane) | Fra 1636,[17] hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Stend (Fana) | Bergen | Vestland (Hordaland) | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Storfosen (Storfosna) | Ørland | Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Storhamar | Hamar | Innlandet | Under Hannibal Sehested 1649-1651, muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.[18] | 
|
| Strøm | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Stumberg | Halden | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sørum | Lillestrøm | Akershus | Til 1599, makeskiftet med Kronen. Krongods på 1600-tallet.[19] | |
| Svanøy | Kinn | Vestland (Sogn og Fjordane) | Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Sørum (Sørheim) | Luster? | Vestland (Sogn og Fjordane) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tisle | Kongsberg | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tjerne | Ringsaker | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Tomb (Tom) | Råde | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Torsnes | Jondal | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tose (Thorsøe) | Fredrikstad | Østfold | Fra slutten av 1500-tallet. | 
|
| Tronstad | Asker | Akershus | ||
| Tønnøl (Tøndel) | Ørland | Trøndelag | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Tøyen | Oslo | Oslo | Setegard sannsynligvis fra 1670, da Jørgen Bjelke eide den. Mistet privilegiene da skipper Jørgen Floed kjøpte den i 1793.[20] | 
|
| Ulefos | Nome | Telemark | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Ulven | Ringsaker | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] | |
| Ulleland (Ulveland) | Øvre Eiker | Buskerud | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | .jpg)
|
| Vatne (Sunnhordland) | Vestland (Hordaland) | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | ||
| Veen (Veden) | Halden | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | |
| Vestnes | (Romsdal) | Møre og Romsdal | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | |
| Værne kloster | Moss | Østfold | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] | 
|
| Yttersø | Larvik | Vestfold | Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] | 
|
| Åker | Hamar | Innlandet | Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] | 
|
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 1,22 1,23 1,24 1,25 1,26 1,27 1,28 1,29 1,30 1,31 1,32 1,33 1,34 1,35 1,36 1,37 1,38 1,39 1,40 1,41 1,42 1,43 1,44 1,45 1,46 1,47 1,48 1,49 1,50 1,51 1,52 1,53 1,54 1,55 1,56 1,57 1,58 1,59 1,60 1,61 1,62 1,63 1,64 1,65 1,66 1,67 1,68 1,69 1,70 1,71 1,72 1,73 1,74 1,75 1,76 1,77 1,78 1,79 1,80 1,81 1,82 1,83 1,84 1,85 1,86 1,87 1,88 1,89 1,90 1,91 1,92 1,93 Coldevin, Norske storgårder, side 24-26.
- ↑ Kongelig resolusjon av 14. november 1857.
- ↑ «Berby Herregård» på Kulturnett Østfold.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Coldevin, Norske storgårder, side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ Historieboka.no - Einar Sørensen: Fiskum adelige setegård på Eiker
- ↑ «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia, lest 27. september 2012.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 «Rosendal – gods» i Store norske leksikon.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ Jarlsberg i Store norske leksikon
- ↑ «Lade – storgård i Trondheim» i Store norske leksikon.
- ↑ «Losna – tidl. adelig setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Nesøya – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Nygård – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Os – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Sem – setegård i Øvre Eiker» i Store norske leksikon.
- ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 64; Tranberg, Korn og klasseskille, side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
- ↑ «Stedje – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.
- ↑ «Sørum – setegård» i Store norske leksikon.
- ↑ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider.
Litteratur
- Axel Coldevin. Norske storgårder. To bind, utg. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
- Bind 1: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bind 2: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
- Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
- Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
- Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.