Litt mer behagelig på 1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsyn over Stubljan.

Mal:Toll forbruksvekst Selv om vi på 1700-tallet bare kan skimte starten av forbrukersamfunnet, er det likevel tydelig at de varene som folk valgte å prioritere å skaffe seg var varer som på ulike vis gjorde livene deres litt mer behagelig. Med noen unntak var de mest populære varene gjerne slike som veide lite, og var lette å transportere.

Tobakk

Tobakk er opprinnelig fra Sør-Amerika, og regnes som en av de tidlige, store forbruksvarene. For de som brukte tobakk gav rusen litt ekstra overskudd og behag, og økte den daglige trivselen. I Danmark-Norge finner vi de første sporene etter utbredt tobakksbruk alt tidlig på 1600-tallet i form av bl.a. forbud om røyking på marinens skip, og klager fra prester over at menigheten tygget tobakk under prekenen. Fra 1700-tallet er det flere beskrivelser som nevner tobakk, bl.a. en fra Sunnmøre fra 1780-tallet, der det blir fortalt at to tredjedeler av regionens mannlige bønder røkte. I tillegg måtte legges til mange husmennene, kvinner og barna som også brukte pipen. Tilsvarende utbredelse skildres også i Sunnfjord, Hedemarken, Toten og Trysil på samme tid.

Matvarer

De fleste andre forbruksvarer var langt mindre utbredt enn tobakken, men en av de som merket seg ut var sukker. Det kom til Norge fra Danmark-Norges egne sukkerproduserende kolonier i Karibia. Sammenlignet med i dag, var mengdene som kom til Norge små. I 1750-54 kom det nok til at hver nordmann kunne spise 0,37kg sukker i året, i 1795 var det steget til 1,07 kg. Dette var ikke nok til at sukker kan kalles en dagligdags vare for store deler av befolkningen. Det var likevel nok til at sukker var en vare vi kan anta at mange på slutten av 1700-tallet hadde smakt. Utbredelsen av sukker har likevel vært ujevn. I de største byene, der sukkeret ankom, var tilgangen mye større enn i bygdelag og deler av landet som lå langt unna disse.

Innførsel av et utvalg forbruksvarer gjennom 1700-tallet[1]

Vare 1731[2] 1756 1786 1794
Pepper 150 pund 5800 pund 3752 pund 9553 pund
Kanel 11 pund 852 pund 216 pund 954 pund
Sitroner 6200 stykk + 14 kister 134 965 stykk + 816 kister 152 884 stykk + 200 kister 166 966 stykk + 194 kister

Krydder, frukt og nøtter kom også til landet i økende mengder gjennom det 18nde århundret. Pepper, kanel, kardemomme og muskat, sitroner, appelsiner, rosiner, svisker og mandler er eksempler på slike (se tabellen for eksempler på endring i mengdene). At det kom stadig mer av disse varene gjorde det mulig å lage nye matretter, som smakte mer og annerledes enn hverdagskosten. I dag kjenner vi mye av dette som ”typisk norsk tradisjonsmat”. Pepperkaker (se oppskrift), marsipan og limonade er eksempel på slike. Igjen er det viktig å presisere at det aldri kom nok av disse varene til at de ble daglige for flertallet av befolkningen. De var luksusvarer, men den økte tilgjengeligheten forteller at de var på vei til å bli forbruksvarer.

Farver og tekstiler

Det var ikke bare i matveien at nordmenn gjennom 1700-tallet skaffet seg varer som gjordeomgivelsene deres litt mer behagelig. Gjennom århundret ble klærne mer fargerike; fra å først og fremst ha vært i svart og mørke toner tidlig i århundret, finner vi oftere røde, bla, grønne, rosa og gule plagg i siste halvdel. Mange av tøyene var importert fra utlandet. Noen var av glatteste kinesiske silke, andre var myke, slik som fløyel. Disse klærne ble ikke brukt hver dag, eller i arbeid, og langt fra alle hadde fulle antrekk i slike stoff, men stadig flere gjennom århundret hadde minst ett farverikt tørkle, eventuelt en lue i mykt, kanskje mønstret stoff, til å pynte seg med.

Inventar

Flere av de rike bygget store hus og anla imponerende hageanlegg.

Også de fysiske omgivelsene i hjemmet ble mer behagelig. De mest storslåtte endringene var hos de rikeste, der noen gikk så langt som å hente planter fra utlandet og anlegge hageanlegg som de kunne spasere i. For resten av befolkningen var det nok mer merkbart at nye varer som jernovner gradvis erstattet den åpne grua, eller peisen, som hadde spredd røyk og sot i husene. Luften inne ble dermed bedre å puste, og det ble mulig å henge bilder på veggene, ha puter på stolene og duker på bordene uten å at de ble sotete eller luktet røyk. Det ble rett og slett mulig å pynte opp inne. De fleste hadde likevel ikke penger til dyre tapeter, speil eller malerier, og pyntet da med det de hadde, for eksempel ved å male mønster og bilder på veggen.

Referanser/noter

  1. Bare oppføringer av pund, stykk og kister er tatt med i tabellen. 1 pund = 0,48 kg. Det er ikke kjent hvor mye en kiste var.
  2. For Bergen er ikke 1731 bevart., derfor brukes 1732.