Ljansbruket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkefiks)
(tillegg litteratur)
Linje 25: Linje 25:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Ballangrud, Erik: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004.
*Ballangrud, Erik: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004.
== Litteratur ==
*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 2002?. 8 s.
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.
*Rognerød, Dag-Ivar: Ljansgodset i Hvervenbukta. I: St.Hallvard nr 4/1995. S.21-33.
*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042706048 NB Digital] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen]
*Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s.





Sideversjonen fra 11. mai 2011 kl. 12:15

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset.

Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelven og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elven var det en oppgangsag. I 1602 er det blitt to sager i elven, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.

I 1694 gifter eieren, Peder Pederssøn Müller seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet Stubljan. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige Ljansbruket. I 1750 ble det anlagt kruttmølle som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester Lars Ingier kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet M.& H.Ingier. I 1933 blir det M. & H.Ingier A/S med Johanne Ingier som hovedaksjonær. Etter at hun dør i 1937 blir bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke (Siri Iversen, 2010)
Oppgangssaga i Gjersjøelva (Siri Iversen, 2009)

Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av lokomobilsager. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted.

I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.

Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket. De fleste ligger langs Gjersjøelva.

Kilder

Litteratur

  • Håbjørg, Guri Vallevik: Oppgangssaga i Gjersjøelva. Utg. Oppegård kommune. 2002?. 8 s.
  • Krogness, Ragnhild Grøndahl: Kulturminner i Gjersjøelva. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.
  • Rognerød, Dag-Ivar: Ljansgodset i Hvervenbukta. I: St.Hallvard nr 4/1995. S.21-33.
  • Tune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s.


Eksterne lenker