Ljanskollen leir: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.  
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.  


Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av 90 «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945.
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 22:02

Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir i Fiskvollbukta i bytte mot mat eller andre varer.
Foto: Siri Iversen
Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.
Foto: Siri Iversen
Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir
Foto: Siri Iversen

Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir for opp til 250 fanger som arbeida på tankanlegget ved Ljanskollen i Oslo. For å slippe å transportere fangene oppretta man denne midlertidige leiren med fem brakker og en kapasitet på 250 fanger. På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av krigen. Leiren var underlagt Grini fangeleir, og ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.

Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn.

Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og arbeidene og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann.

Fangene arbeidet på et drivstofflager i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av Mosseveien, slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av Østfoldbanen og slik kunne transporteres videre. Tunnelinnslaget kan sees fra Mosseveien/E 18 og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.

Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.

Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av 90 såkalte «tyskertøser» inntil Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya åpnet 1.oktober 1945.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.8401° N 10.7770° Ø