Ljanskollen leir: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fangeleir trearbeid fugl.jpeg|Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir i [[Fiskvollbukta]] i bytte mot mat eller andre varer.|Siri Iversen}}
<onlyinclude>{{thumb|Oppstilling i Ljanskollen leir.jpg|Oppstilling i leiren|Ukjent}}</onlyinclude>
{{thumb|Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.|Siri Iversen}}
{{thumb|Stedet for Ljanskollen leir.JPG|Leirstedet idag|KImsaka|2013}}
{{thumb|Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir|Siri Iversen}}
<onlyinclude>'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir bergnet på 250 fanger som arbeidet det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. Leiren sletta mot [[Fiskevollbukta]].</onlyinclude>
'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir for opp til 250 fanger som arbeida tankanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. Leiren kom for å slippe å daglig måtte transportere fangene helt fra Grini til arbeidet. På det meste var det 350 fanger i arbeid anlegget. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. Leiren var en underleir av [[Grini fangeleir]], og den ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april.


== Bakgrunn ==
<onlyinclude>Leiren var en underleir av [[Grini fangeleir]] og ble etablert da anleggsområdet utføres lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april.</onlyinclude>
== Selve leiren ==
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn.
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn.


Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og arbeidene og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann.  
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann.
 
<onlyinclude>På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
</onlyinclude>
== Arbeidet ==
Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var nesten ferdigstilt da freden kom.


Fangene arbeidet på et drivstofflager i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Tunnelinnslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.  
Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet påøstsiden av veien eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjonen.


== Soningsforhold ==
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.  
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.  


== Etterbruk ==
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945.
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945.
== Fangearbeider ==
<gallery widths=200 heights=200>
Fangeleir trearbeid fugl.jpeg||Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir ved [[Fiskevollbukta]] i bytte mot mat eller andre varer.{{Byline|Siri Iversen}}
Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}}
Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}}
</gallery>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 26: Linje 45:
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F-merkingsforslag}}

Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 10:47

Oppstilling i leiren
Foto: Ukjent
Leirstedet idag
Foto: KImsaka (2013).

Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir bergnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta.

Bakgrunn

Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet utføres lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.

Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.

Selve leiren

Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn.

Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann.

På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.

Arbeidet

Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av Mosseveien, slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av Østfoldbanen og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var nesten ferdigstilt da freden kom.

Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet påøstsiden av veien eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/E 18 og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjonen.

Soningsforhold

Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt.

Etterbruk

Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «tyskertøser» inntil Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya åpnet 1.oktober 1945.

Fangearbeider

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.8401° N 10.7770° Ø .