Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

I diskusjonsforumet kan du lufte idéer og ta opp saker av interesse for deg selv og andre brukere på wikien. Det hender at administratorene flytter diskusjoner herfra til andre diskusjonssider eller arkiverer gamle innlegg.

Andre diskusjonssider på wikien:

  • De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder
  • Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker.
  • Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel.
  • Diskusjonsforumarkiv.


  • Nye tråder ligger nederst. Trykk på lenka over, og plasser pekeren rett under forrige avsnitt.
  • Lag en overskrift som beskriver temaet - merk den og velg «Overskrift »i menyen «Avsnitt» – eller skriv == for å sette i gang formatering av overskrift.
  • Skriv innlegget, og velg «Din signatur» i menyen «Sett inn» til slutt. Trykk lagre endringer (øverst til høyre og i dialogboks).


Digital fargelegging av svart/hvitt-bilder

I den seinere tid har det dukket opp digitale verktøyer for fargelegging av svart/hvitt-bilder på nettet, og en økende mengde slike fargelagte bilder legges ut på diverse fora, ikke minst på Facebook. Jeg ser disse programmene også er brukt av folk som befatter seg med lokalhistorie. Som kilder mener jeg at slike bilder har sterkt redusert verdi, for fargene på bygninger og annet vil jo bli mer eller mindre tilfeldige og dermed historisk ukorrekt. Siden denne type bilder ser ut til å spre seg , spør jeg: Er bruk av denslags bilder på wikien et mulig problem som er blitt diskutert? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 20. feb. 2020 kl. 12:22 (CET)

Jeg vil i den anledning nevne at jeg synes det er greit å bruke fargelagte postkort, fordi fargeleggerne på den tiden hadde bygningenes farger å forholde seg til. Jeg synes ikke noe om moderne digital fargelegging. Fargene blir bare gjetninger og dermed uautentiske. Et problem er også at datidens filmbase var "ortokromatisk", noe som gjorde at blått ble gjengitt som hvitt, mens gult og rødt ble gjengitt som svart. Hus med angivelig lyse gråtoner kunne altså ha blitt malt med mørkere farger enn det som framtrer på fotografier, mens hus med tilsynelatende mørke gråtoner kunne ha blitt malt med lysere farger. Mvh. --Morten Bakkeli 20. feb. 2020 kl. 13:55 (CET)
Jeg er også skeptisk til digital fargelegging. Det er interessant til privat bruk, men som illustrasjoner her mener jeg det bare må være helt unntaksvis at det er greit - og det må ikke erstatte originalene, men da heller komme som et supplement. Dersom det blir lasta opp slike bilder hit mener jeg også at det er svært viktig at de er tydelig merka i bildeinformasjonen, slik at man vet at det er moderne og ikke samtidig fargelegging. Det samme må komme fram i artikler dersom slike bilder legges inn - det er viktig at leserne får vite at dette ikke er samtidig kildeinformasjon, men en nyere tolkning/gjetning. Mortens kommentarer om ortokromatisk film er også viktig; det er stor forskjell på å kjøre gamle bilder gjennom et slikt program og det å kjøre et nyere svart/hvitt-bilde gjennom dem. At man er heldig med ett bilde betyr ikke at en annet er godt gjengitt. Chris Nyborg (diskusjon) 26. feb. 2020 kl. 13:13 (CET)
Rent praktisk må administratorene være ekstra oppmerksomme på opplastede bilder av denne typen og merke dem, gjerne med lenke til originalen, om ikke brukeren selv har gjort det. Det samme gjelder bildetekster. Vi har en del fotografier på wikien med informasjon om at de er håndkolorert, retusjert o.l. Tilsvarende må vi få inn digital automatisk fargelegging gjort da og da. Vi skal ta det opp på NLI, så alle her er obs på dette. --Marianne Wiig 27. feb. 2020 kl. 10:58 (CET)
Men går det ikke an å oppfordre til å ikke fargelegge svart/hvitt-bilder som skal brukes som illustrasjoner på wikien? En ting er om noen andre har gjort det først og originalfilen ikke er tilgjengelig, men det vil i alle fall kunne begrense dette noe. Jeg synes dette blir litt i samme gate som «fake news» og «deepfake». Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 21:42 (CEST)
Problemet med "fake news" og "deepfake" er vel at en manipulert virkelighet utgis for å være sannheten. Det vil ikke være tilfellet om brukeren opplyser at bildet er fargelagt digitalt, og om at kilden, originalen - med lenke - er i svart hvitt. Kolorering kan ha gode sider. Det kan bidra til å levendegjøre fortiden, til å få fram detaljer som ikke var tydelige i sv-hv osv. I beste fall kan fargetolkningene berike originalene. Så lenge ingen påstår at "sånn var det", mener jeg vi bør være åpne for positiv bruk av ny teknologi. Kanskje blir den også mer treffsikker etter hvert. Forskere må alltid være kritiske til tolkninger. Det gjelder også tekst, f.eks. transkripsjoner. Når det er sagt, kommer vi til å supplerer hjelpesidene våre med et avsnitt om digital fargelegging: Utfordringene ved slik kolorering, anbefalinger for beskrivelser, oppfordring til å laste opp originalen og til å sette inn begge i artikler. Om det skulle renne inn dårlige digitalkoloreringer, får vi heller ta en ny vurdering på dette. --Marianne Wiig 7. apr. 2020 kl. 11:14 (CEST)
Er det pt etablert noen konkrete retningslinjer rundt dette nå i 2022? Kan ikke se noe på hjelpesidene. Jeg har opprettet ny bruker på lokalhistoriewiki for å overføre en del informasjon fra en Instagram-kanal/konto som har biografier om personer fra 1890-tallet med utgangspunkt i forbryteralbum som finnes på digitalarkivet. Et hovedpoeng med det som er presentert er å menneskeliggjøre disse personene ("forbryterene" var til stor del fattige) slik at man kan relatere til dem i dag. Farglegging av disse portrettene er sentralt i dette. Det oppgis der at fargene er for illustrasjon, og ikke nødvendigvis historisk korrekte. Jeg har begynt å laste opp en del av disse bildene for et par av personene, og har linket (URL) til orginalene (på digitalarkivet) i "kilde"-feltet i meta-data for bildene. Jeg hadde ikke tenkt å vise orginalbildene i artikkelene, eller gjøre noen disclaimers der, men hvis det finnes retningslinjer, så følger jeg dem. Pål Winther (Pwinther) (diskusjon)
Svarer på dette selv, som en antakelse, for å kunne fortsette arbeidet: For alle bilder jeg bruker som har digital fargelegging, legger jeg inn en link til orginalbildet i byline til bildet. På denne måten kan det både eksplisitt flagges for leser at bildet er modifisert, og vise til orginalen. Pål Winther (Pwinther) (diskusjon)
Det virker som en grei løsning at det kommer tydelig fram at de er modifisert og at man kan finne originalbildet. Når vi nå får noen flere eksempler å ta tak i er det også lettere å ta en ny runde på det. Chris Nyborg (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 08:00 (UTC)
Den er grei. Da kjører jeg på det. Et eksempel pt kan finnes i en eksisterende artikkel, Elias Tønnesen (1888-1950), hvor 2 slike personbilder er lagt inn. Forøvrigt er jeg enig i kommentarene over her, men vil også legge til at det er store spenn i begrepet "digital fargelegging" ift f.eks. kvalitet, automatisk/manuelt, kontroversielle/trivielle fargevalg, som alt kan nyanseres i eventuelle retningslinjer. I tillegg bør det kanskje også adresseres problemstilling med generell bilde-manipulering (i lys av innstramminger av lovverket ifm reklame), hvor digital fargelegging også er en del av. --Pål Winther (Pwinther) (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:06 (UTC)
Lurt å ta med det nye lovverket i diskusjonen rundt dette. Og ja, det er store forskjeller på om man bare ukritisk bruker et program til å fargelegge ting eller om man gjør det med omhu og kritisk blikk. Chris Nyborg (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 11:26 (UTC)
Jeg synes forresten at bildene av Elias Tønnesen er fine, med en avdempa kolorering som gir mer liv til bildene. Chris Nyborg (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 11:57 (UTC)

Folketelllinga 1920

Når blir opplysningene om Larvik kjøpstad og Tjølling herred tilgjengelige? Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 06:14 (CET)

Hei Morten. Det er nok Arkivverket som kan svare best på dette. Tidligere har vi fått beskjed om at 1920-tellinga skal være ferdigpublisert før påske. Her ser du de sist publiserte: https://www.digitalarkivet.no/newest/?format=tab_ftr&jt%5B%5D=18 Av lista går det fram at at tellinga for fire kommuner ble publisert den 4., så det er tydelig at dette arbeidet går framover. Helsing fra --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 08:48 (CET)
Hei! Takk skal du ha og godt nytt år! Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 11:41 (CET)
Blir det ferdig til jul, mon tro? Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 2. des. 2021 kl. 10:33 (UTC)
Jeg tviler sterkt. Jeg tror en stor del, muligens alle, av landkommunene vil være klare til jul, men byene er det verre med. Chris Nyborg (diskusjon) 3. des. 2021 kl. 09:07 (UTC)
Jul i år, da? Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 13:47 (UTC)
Ja, det må de klare å få til. Nå har de første byene begynt å komme på plass, Moss dukka i hvert fall brått opp. Sånn jeg har forstått det er ikke Bergen så vanskelig å fikse, men Kristiania er nok det siste som kommer på plass. Chris Nyborg (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 08:34 (UTC)

Nyttig å innføre Semantic MediaWiki.

Jeg vil igjen anbefale at vi tar i bruk utvidelsen Semantic MediaWiki (har tidligere gjort det i 2018) med noen tilknyttete utvidelser. Jeg har selv innført og vedlikeholdt denne utvidelsen i to ulike wikier og har ikke merket noen uoverstigelige ytelsesproblemer. Alternativet er å lage en egen Wikidata, for jeg tviler sterkt på at vi får bruke Wikidata slik Wikipedia gjør det, ettersom våre objekter ikke alltid betraktes som leksikonmateriale. 12.12.2021 Even Thorbergsen

Vi valgte i sin tid å avinstallere Semantic MediaWiki etter å ha kommet til at fordelene, blant annet ekstra analyseverktøy, ikke oppveide ulempene. Vi har oppnådd tilsvarende funksjonalitet gjennom bruk av DPL og sorterbare tabeller. Dette er både mer brukervennlig og gir mindre ekstraarbeid ved oppgradering. Gjennom DPL kan vi også autogenerere tabeller (se f.eks. Eigedomar nemnt i Heimar og folk i Bykle og Tradisjonsbåtregisteret). Vi kan ikke se at Semantic MediaWiki har endret seg vesentlig siden vi tok denne avgjørelsen, men vi er alltid åpne for å skifte mening om ting skulle endre seg. Marianne Wiig 15. des. 2021 kl. 10:40 (UTC)
Jeg har sett på DPL og den utvidelsen tillater ikke å bygge objektbasert informasjon gjennom å knytte kategorier til spesifikke lister av egenskaper som enten er verdier av gitte typer eller referanser til andre artikler. Rendering-kapasitet kan neppe være begrensende lenger. Uansett bør muligheten for effektivt å strukturere informasjon være svært tungtveiende. Det er ikke bare lister og tabeller som bør kunne genereres, men dynamiske kart og annen grafikk. Even Thorbergsen 5. jan. 2022 kl. 00:04 (UTC)
Fint om du kunne gi noen konkrete eksempler på objektbasert informasjon og verdier. --Marianne Wiig 18. jan. 2022 kl. 09:38 (UTC)

Timeless-drakten

Legg inn den tiltalende Timeless-drakten og vurder om den bør erstattte Vector som standard.drakt. Even Thorbergsen 5. jan. 2022 kl. 21:02 (UTC)

Er filmen spilt inn i Gudbrandsdalen eller Telemark?

Hei! Jeg legger her ut en lenke til den danske stumfilmen Solskinsdalen fra 1925 [1]. Det Danske Filminstitut oppgir at den ble spilt inn i Telemark, mens norske aviser fra den tiden oppga at den ble spilt inn i Gubrandsdalen. Kan dere gjennom å se på naturbildene av elven, dalen og fjellene kjenne igjen lokalitetene? Jeg er spesielt interessert i om noen kan identifisere jernbanestasjonen litt over 19 minutter inne i filmen? Tusen takk! Mvh. Morten Bakkeli 16. feb. 2022 kl. 09:22 (UTC)

Det er alltid litt komplisert med stasjoner, fordi de ofte er bygd etter typetegninger. Men på 20:13 i filmen ser man deler av navneskiltet, som slutter på A. Og den neste siste bokstaven ser ut til å være avrunda mot A'en. Jeg finner ingen stasjon i Telemark som kan stemme med det. Men Sjoa stemmer. Og vi har et bilde av bygningen der i 1920: Fil:Sjoa stasjon.jpeg. Selv om det er litt annerledes med sidebygninger kan det skyldes endringer på stasjonsområdet, men også effekter av kameraet som gjør det vanskeligere å orientere seg. Jeg kan ikke garantere at det er Sjoa, men jeg mener bestemt at det kan være det - selve stasjonsbygningen ser temmelig lik ut. Chris Nyborg (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 09:48 (UTC)
Du hadde rett, Chris. Sjoahistorie på Facebook kjente igjen fjellene rundt stasjonen! Mvh. Morten Bakkeli 16. feb. 2022 kl. 11:32 (UTC)
Så bra! Gøy å lykkes som detektiv! Chris Nyborg (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 08:53 (UTC)

Pågående

Hei. Finnes det noen offentlig oversikt over pågående bygdebokprosjekt? Jeg ville hatt nytte av en slik oversikt i forbindelse med et internt notat på jobben. Mvh Morten O. Haugen (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 13:07 (UTC)

Hei Morten. Beklager seint svar, men jeg tror ikke at det finnes en slik oversikt. NLI er ikke involvert i så mange prosjekt som vi var tidligere, og derfor har heller ikke vi det fulle og hele bildet. I farten kan jeg nevne at det pågår bygdebokarbeid på Hadeland (1900-tallshistorie), Gjerdrum (også 1900-tallshistorie) og Toten (middelalderhistorie, offisiell oppstart er vinteren 2023).Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 06:20 (UTC)

Hakkedis

Hva betyr ordet hakkedis. Flosta historielag har på sin hjemmeside en ordliste med dialektord, samt ord og uttrykk som står i fare for å forsvinne. I den forbindelse spør jeg om betydning av dette ordet. Min mor brukte dette orde, og sa f.eks. "Han var en gammel hakkedis." Jeg finner ikke ordet i ordlister, men vet også at vi har en del sjømannsuttrykk her. Hakkedis betyr fortjent på tyrkisk, så kanskje det betyr en avdanka offiser. Kanskje det er en person det er en hake ved, ikke vet jeg. Man brukte nemlig ikke dette orde på hvem som helst. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg med betydning av dette ordet? (Flyttet teksten ned i dialogområdet. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 19:29 (UTC))

Jeg fant "hakkedis" som omtale av personer i en tekst skrevet på Landvikmål, trykket i Grimstad adressetidende 6/6 1935. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 19:38 (UTC)
Takk skal du ha, men der i avisa står det også bare som et uttrykk: Du er meg en hakkedis!" sagt til en konstabel.
Enig! Men det indikerer bruksområde, eller at det i alle fall kunne forstås på grimstadkanten.... Flott med slike spørsmål om språklige mysterier!! Jarl V. Erichsen (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 19:53 (UTC)
Googl'a litt..... I en erindringstekst i en gammel avis i Vest-Agder står det i en sammenheng med et surt og stritt legdslem....? Skrives det med "g", kom jeg inn på en nederlandsk wikipediaside med referanse til reptiler. Og dette siste kunne jo passe som et skjellsord eller negativ karakteristikk? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 20:04 (UTC)

Om Gårder i Oslo kommune

Hei! Kunne tenke meg at henvisninger som nordre, søndre, nedre osv. ble skrevet etter gårdsnavnene i artikkelen om gårder i Oslo kommune. Noen synspunkter? Mvh Leif-Harald Ruud (Leharu) (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:26 (UTC)

Ja, det støtter jeg! Den gårdsoversikten er mildt sagt uoversiktlig sånn som den framstår nå. Ved å skrive nordre, søndre, nedre osv. etter gårdsnavnet vil oversikten framstå mye mer lesevennlig og være i samsvar med matriklene og bokverk som Norske gardsbruk og (trolig) de fleste bygdebøker. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:51 (UTC)
Tenker det er viktig at vi vi har en gjennomgående systematikk for dette og at vi beholder sorteringen på hovedgården. Godt forslag!Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 06:47 (UTC)
Jeg er også helt med på dette. Det var jeg som starta den opp, og det er ikke alltid så lett å forutse hvordan ting blir i tabeller - den blir mye bedre om man bytter om på dette. Det jeg vil holde fast ved er at det er riktig matrikkelnavn som brukes i artikkeltitler om de enkelte gårdene, men i oversikter/tabeller er det veldig fornuftig å ha én standard i hele oversikten, og å bruke hovednavnet først. Chris Nyborg (diskusjon) 7. jun. 2022 kl. 08:17 (UTC)

Hjelp med ord

Hei Morten. Kan det være "Att. Skien 20/9 04". Mitt forslag er at det betyr at han er konfirmert i Skien i 1904. Han ble døpt i 1889, og 1904 er 15 år seinere. Ser at det er liknende attesteringer med "04" på flere av de andre dåpsbarna.Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 12:10 (UTC)
Hei Trond! Tusen takk. Det stemmer. Familien flyttet til Skien. Kan du lese hvilken gate det var også? Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. juli 2022 kl. 17:01 (UTC)
Hmmm...For meg ser det ut som «Eidegaden 21», men du tror ikke at det kan stemme?Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 07:23 (UTC)
Det er ingen Eidgaten 21. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. juli 2022 kl. 15:21 (UTC)

Aftenpostens sportshånddbok

Hei! Kan bilder som finnes i Sport i navn og tall: Aftenpostens sportsåndbok (1950) brukes på Lokalhistoriewiki.no? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 12. august 2022, kl. 06:25 (CEST)

Flyfoto fra Widerøe

Er alle flyfoto fra Widerøe på Nasjonalbiblioteket kopiert hit til Lokalhistoriewiki? Jeg gjorde et søk på Forsand kommune som har 101 fotografier på Nasjonalbiblioteket, men bare noen få her. Må jeg kopiere bilde for bilde over til Lokalhistoriewiki?

Mvh Arne Østensen (Arneoste)