Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 3. nov. 2021 kl. 12:25 av Jon Harald Søby (WMNO) (samtale | bidrag) (__NEWSECTIONLINK__)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

I diskusjonsforumet kan du lufte idéer og ta opp saker av interesse for deg selv og andre brukere på wikien. Det hender at administratorene flytter diskusjoner herfra til andre diskusjonssider eller arkiverer gamle innlegg.

Andre diskusjonssider på wikien:

  • De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder
  • Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker.
  • Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel.
  • Diskusjonsforumarkiv.


  • Vi starter nye tråder øverst, slik at det nyeste vises først. Trykk på lenka over, og plasser pekeren rett under dette avsnittet for å komme i gang.
  • Lag en overskrift som beskriver temaet - merk den og velg «Overskrift »i menyen «Avsnitt» – eller skriv == for å sette i gang formatering av overskrift.
  • Skriv innlegget, og velg «Din signatur» i menyen «Sett inn» til slutt. Trykk lagre endringer (øverst til høyre og i dialogboks).


Ikke egennavn

Jeg trodde at Folketellingen 1910 var et egennavn (på samme måte som Folketellingen 1900, Folketellingen 1920) og har brukt stor forbokstav. Det er kanskje feil, eller kan denne bruken på et vis forsvares? Takker for innspill.

Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon), 27. september 2021, kl. 20:24 (CEST)

Det er ikke et egennavn, og skal skrives med liten forbokstav. Det gjelder alle folketellinger. Mange skrev det rett nok med stor forbokstav i samtida, men det var fordi alle substantiv ble skrevet med stor forbokstav. Chris Nyborg (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 07:11 (UTC)

Artikkelnavn med flere betydninger

Det står kanskje noe om dette på hjelpesidene? Men det slo meg da jeg nettopp fant artikkelen Dobbelt bokholderi og tidligere Storm & Monsen at her må man holde tunga rett i munnen. Dette er og kan bli verdifulle artikler. Men de refererer til revyviser. Dersom en humørspreder lager en revyvise og kaller den "Erna Solberg", synes jeg fortsatt at statsministerens navn skal forbeholdes en artikkel om henne, ikke revyvisa. Revyvisa bør, slik jeg tenker, få et tillegg i tittelen som viser at det er noe annet enn omtale av en person, et regnskapsbegrep e.l. Revyvisa bør vel rett og slett vike prioritet til fordel for det egentlige begrep/navn...?

En annen ting er jo stedsnavn og personnavn som er i bruk flere steder. Der lager man vel også tillegg i parentes i tittelen (leveår, kommune ....), og/eller lager en felles henvisningsside? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 13. nov. 2020 kl. 13:47 (CET)

"Riv statuene" - Effekt på Lokalhistoriewiki?

Dette er kanskje en litt filosofisk refleksjon..... Det raser en bølge av dyp skepsis til tidligere tiders markering av respekt for markerte kvinner og menn. Flere tar til orde for å rive statuer, eksempelvis av Churchill fordi han også kan kritiseres for standpunkt og handlinger gjennom livet. Personlig er jeg skeptisk til denne måten å håndtere at mennesker har mange sider. Men dette er jo en prosess som også kan skape bølger og forventninger inn mot skriftlige fremstillinger. Hva kan vi forvente - og hvordan kan vi agere?

Selv tenker jeg at vi må fortelle hele historier, med rom for fakta som rommer både opp og nedsider. Faktisk har wikiløsningen særlige fordeler i møte med slike komplekse personer fra historien. Kanskje kan vi også være et bidrag til å løfte fram innsikt i disse omstridte statuer?

Hadde vært interessant å høre noen refleksjoner omkring dette! Jarl V. Erichsen (diskusjon) 14. jun. 2020 kl. 22:21 (CEST)

Hei. Fint med noen slike refleksjoner, Jarl. Det kan godt hende at også vi på wikien vil påvirkes av de pågående begivenhetene. Det kan uansett ikke skade å fortelle mer inngående om minnesmerkene og personene bak dem; vi kan jo håpe at mer kunnskap vil på sikt vil "vaksinere" mot de følelsesstyrte utbruddene vi ser nå.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 08:55 (CEST)
"Enig med siste taler". Ett lokalt eksempel i Harstad er statuen av generalmajor Carl Gustav Fleischer, som i sin tidlige offiserskarriere var blant de som gikk inn for å forby arbeiderpartiene, DNA, NSA og NKP.--Gunnar E. Kristiansen (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 14:58 (CEST)
I tillegg til det Kallrustad skriver, mener jeg at du har rett i at wikiløsningen har noen særlige fordeler her. Det at en artikkel aldri er helt ferdig, men alltid har rom for utvidelse og omskriving, gjør det mye enklere å få fram flere sider ved en person eller organisasjon. ter det også en viktig forskjell mellom artikler i et leksikon og statuer - artikkelen er det for å formidle historie, mens statuens hovedfunksjon er å hedre personen; formidlingsbiten er sekundær, og med unntak av korte tekster på plaketter må man gå til et leksikon. Da hviler det et visst ansvar, i hvert fall et moralsk ansvar, på oss som skal stå for presentasjon av personene som hedres rundt omkring. Det er viktig at vi ikke bare gjengir hyllingstalene, men også får fram kritiske kommentarer. Så tenker jeg også at statuer har forskjellig på oss avhengig av hvor de står. En statue av Churchill i Oslo er så åpenbart en takk for hjelp under krigen. Den tar ikke stilling til hele hans politiske virke. En statue av Churchill i en tidligere britisk koloni ville hatt en helt annen innvirkning, det ville vært en påminnelse om en ugrei fortid. Dette gjelder forøvrig også vei- og plassnavn - jamfør diskusjonene som har vært flere steder om å kalle opp en vei etter forfatteren Knut Hamsun uten å samtidig hedre nazisten Knut Hamsun. Chris Nyborg (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 08:55 (CEST)
Og med utmerket sans for timing har Ola Teige og Nik Brandal skrevet kronikken Statuer er ikke historie i VG. Veldig lesverdig, etter min mening. Chris Nyborg (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 11:23 (CEST)

Kulturtilbud under koronakrisen

Fortell om din hverdag under koronakrisen - minneinnsamling i regi av minner.no

Norsk Folkemuseum har satt i gang en aksjon for å ta vare på folks erfaringer og reaksjoner fra denne rare og vanskelige tiden: Hvordan påvirker koronaepidemien hverdagen? Hvordan oppfører vi oss? Hva tenker vi om fremtiden? Noe av dette kommer vi til å huske lenge, men mye vil også bli glemt hvis vi ikke sørger for å samle det inn. Alle kan delta. Hvert enkelt bidrag blir et tidsdokument, som havner i museets samlinger. Aksjonen foregår på minner.no.

De har også laget en minneinnsamling om 17. mai 2020, så tenk gjerne litt over hva som blir spesielt dette året og del det med minner.no etter nasjonaldagen: 17. mai 2020 minner.no.

Nasjonalbiblioteket lagrer koronarelaterte nettsider

Nasjonalbiblioteket høster alle koronarelaterte sider på nettet, for å sikre dette materialet for framtidige forskere, journalister og andre interesserte.

Utvidet tilgang til Nettbiblioteket

Siden alle landets biblioteker er stengt, har Nasjonalbiblioteket fått i oppgave å gi full tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrift til alle gjennom Nettbiblioteket. Til vanlig gis slik tilgang kun til dokumentasjons- og forskningsformål. Les mer om hvordan du søke om tilgang via Nasjonalbiblioteket. Tilgangen gis i tida kl. 9.00-19.00 på hverdager og kl. 9.00-14.00 på lørdager og gjelder for 8 timer.

Spør Nasjonalbiblioteket om nesten hva som helst

Spør Nasjonalbiblioteket hjelper deg som lurer på noe som kan besvares med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets store samling av norsk litteratur, musikk, film, foto, kataloger, plakater, kringkasting og mye mer. Fant man virkelig et vikingsverd på Vålerenga i Oslo? Hva skrev avisene om spanskesyken i 1918 og 1919? Du kan sende spørsmål via kontaktskjemaet på nb.no eller via Nasjonalbibliotekets Facebook-side. Henvendelser besvares i tida kl. 9.00-19.00 på hverdager og kl. 9.00-14.00 på lørdager.

Utvidet tilgang til tidsskriftartikler i Idunn


Universitetsforlaget har gjort alt innhold på Idunn åpent tilgjengelig for alle til bibliotekene åpner igjen. Idunn inneholder over 36 000 artikler og kapitler, over 70 tidsskrifter og en rekke vitenskapelige bøker.

Digital fargelegging av svart/hvitt-bilder

I den seinere tid har det dukket opp digitale verktøyer for fargelegging av svart/hvitt-bilder på nettet, og en økende mengde slike fargelagte bilder legges ut på diverse fora, ikke minst på Facebook. Jeg ser disse programmene også er brukt av folk som befatter seg med lokalhistorie. Som kilder mener jeg at slike bilder har sterkt redusert verdi, for fargene på bygninger og annet vil jo bli mer eller mindre tilfeldige og dermed historisk ukorrekt. Siden denne type bilder ser ut til å spre seg , spør jeg: Er bruk av denslags bilder på wikien et mulig problem som er blitt diskutert? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 20. feb. 2020 kl. 12:22 (CET)

Jeg vil i den anledning nevne at jeg synes det er greit å bruke fargelagte postkort, fordi fargeleggerne på den tiden hadde bygningenes farger å forholde seg til. Jeg synes ikke noe om moderne digital fargelegging. Fargene blir bare gjetninger og dermed uautentiske. Et problem er også at datidens filmbase var "ortokromatisk", noe som gjorde at blått ble gjengitt som hvitt, mens gult og rødt ble gjengitt som svart. Hus med angivelig lyse gråtoner kunne altså ha blitt malt med mørkere farger enn det som framtrer på fotografier, mens hus med tilsynelatende mørke gråtoner kunne ha blitt malt med lysere farger. Mvh. --Morten Bakkeli 20. feb. 2020 kl. 13:55 (CET)
Jeg er også skeptisk til digital fargelegging. Det er interessant til privat bruk, men som illustrasjoner her mener jeg det bare må være helt unntaksvis at det er greit - og det må ikke erstatte originalene, men da heller komme som et supplement. Dersom det blir lasta opp slike bilder hit mener jeg også at det er svært viktig at de er tydelig merka i bildeinformasjonen, slik at man vet at det er moderne og ikke samtidig fargelegging. Det samme må komme fram i artikler dersom slike bilder legges inn - det er viktig at leserne får vite at dette ikke er samtidig kildeinformasjon, men en nyere tolkning/gjetning. Mortens kommentarer om ortokromatisk film er også viktig; det er stor forskjell på å kjøre gamle bilder gjennom et slikt program og det å kjøre et nyere svart/hvitt-bilde gjennom dem. At man er heldig med ett bilde betyr ikke at en annet er godt gjengitt. Chris Nyborg (diskusjon) 26. feb. 2020 kl. 13:13 (CET)
Rent praktisk må administratorene være ekstra oppmerksomme på opplastede bilder av denne typen og merke dem, gjerne med lenke til originalen, om ikke brukeren selv har gjort det. Det samme gjelder bildetekster. Vi har en del fotografier på wikien med informasjon om at de er håndkolorert, retusjert o.l. Tilsvarende må vi få inn digital automatisk fargelegging gjort da og da. Vi skal ta det opp på NLI, så alle her er obs på dette. --Marianne Wiig 27. feb. 2020 kl. 10:58 (CET)
Men går det ikke an å oppfordre til å ikke fargelegge svart/hvitt-bilder som skal brukes som illustrasjoner på wikien? En ting er om noen andre har gjort det først og originalfilen ikke er tilgjengelig, men det vil i alle fall kunne begrense dette noe. Jeg synes dette blir litt i samme gate som «fake news» og «deepfake». Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 21:42 (CEST)
Problemet med "fake news" og "deepfake" er vel at en manipulert virkelighet utgis for å være sannheten. Det vil ikke være tilfellet om brukeren opplyser at bildet er fargelagt digitalt, og om at kilden, originalen - med lenke - er i svart hvitt. Kolorering kan ha gode sider. Det kan bidra til å levendegjøre fortiden, til å få fram detaljer som ikke var tydelige i sv-hv osv. I beste fall kan fargetolkningene berike originalene. Så lenge ingen påstår at "sånn var det", mener jeg vi bør være åpne for positiv bruk av ny teknologi. Kanskje blir den også mer treffsikker etter hvert. Forskere må alltid være kritiske til tolkninger. Det gjelder også tekst, f.eks. transkripsjoner. Når det er sagt, kommer vi til å supplerer hjelpesidene våre med et avsnitt om digital fargelegging: Utfordringene ved slik kolorering, anbefalinger for beskrivelser, oppfordring til å laste opp originalen og til å sette inn begge i artikler. Om det skulle renne inn dårlige digitalkoloreringer, får vi heller ta en ny vurdering på dette. --Marianne Wiig 7. apr. 2020 kl. 11:14 (CEST)

Kommunereformen

Den 1. januar 2020 skjer det store endringer i kommune- og fylkesstrukturen. Det påvirker også Lokalhistoriewiki, og som bruker vil du sikkert merke det omfattende arbeidet med omkategorisering, som NLIs administratorer vil gjøre fra første uken i januar. I kategoriene kan det bli store endringer på kort tid, siden arbeidet vil bli gjort med et søk/erstatt-verktøy. Vi velger å ikke stenge ned wikien, men for at omleggingsprosessen skal gå så smertefritt som mulig, ber vi våre bidragsytere om å:

  • Ikke endre kommune- og fylkeskategorier manuelt mens prosessen pågår.
  • Ha forståelse for at det kan bli komplisert å manøvrere i kategoriene under prosessen.
  • Melde fra til oss om feil etter at prosessen er ferdig.

Vi vil oppdatere meldingen helt øverst i Lokalhistoriewiki («sitenotice») når omleggingsprosessen er over.

Alle artikler og bilder i de berørte kommunene og fylkene vil bli flyttet til riktig sted. Bare eksisterende kommuner gis formen «X kommune», men de gamle kommunekategoriene beholdes med nye navn. Det vil altså bli mulig for bidragsytere og lesere å forholde seg også til tidligere kommuner i kategorisystemet.

Neste fase

  • Når kategoriendringene er på plass, begynner arbeidet med tilpassinger i artiklene. Det vil skje manuelt, og alle er hjertelig velkomne til å bidra.
  • NLIs administratorer vil også tilpasse navigasjonsmalene på forsidene og bibliografiene til ny struktur. Det samme gjelder infobokser.
  • I denne perioden kan du komme til å oppleve redigeringskonflikter noe oftere enn vanlig.

Vi ber om forståelse for at det kan ta tid før alle finjusteringer er på plass. Kommuneartiklene vil bli prioritert i første omgang, siden de er mest kritiske for strukturen i wikien. På sikt må også andre artikler justeres (f.eks. alle tettsteder og bygder som ikke lenger ligger i X kommune, men i Y kommune).

--Marianne Wiig 11. des. 2019 kl. 17:18 (CET)

Wikiverksted i Oslo våren 2020

Alle fysiske arrangementer ved NB i Oslo er avlyst denne våren. Det gjelder også wikiverkstedene. I stedet arrangerer vi digitale wikiverksteder eller webinarer. Først ut er et grunnkurs i wikiredigering 14. mai. Neste webinar blir 11. juni kl. 14. Det vil ha fokus på bilder. Lenke til arrangementet vil bli lagt ut på nb.no samme dag. --Marianne Wiig 22. mai 2020 kl. 13:40 (CEST)

Takk for digital deling av wikiverksted 14/5! Selv om mye var kjent, var dette nyttig! Og så var det jo velsigna å møte ekte ansikter da! :) Jarl V. Erichsen (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 13:28 (CEST)
Så hyggelig å høre at det var nyttig! :) Det blir et nytt digitalt verksted 11. juni kl. 14 med fokus på bilder, som vil bli organisert på samme måte. Håper du kan ha nytte av det også! --Marianne Wiig 22. mai 2020 kl. 13:35 (CEST)
Ja dette samler jo også riket slik at ikke bare de som bor i gangavstand til Solli plass kan delta..... :) Håper strategien fortsetter også etter CoVid-19. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 13:56 (CEST)
Det er et veldig viktig poeng, og vi har absolutt tenkt å videreføre strategien også etter at det blir mulig å samles fysisk igjen. --Marianne Wiig 22. mai 2020 kl. 13:59 (CEST)

Folketelllinga 1920

Når blir opplysningene om Larvik kjøpstad og Tjølling herred tilgjengelige? Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 06:14 (CET)

Hei Morten. Det er nok Arkivverket som kan svare best på dette. Tidligere har vi fått beskjed om at 1920-tellinga skal være ferdigpublisert før påske. Her ser du de sist publiserte: https://www.digitalarkivet.no/newest/?format=tab_ftr&jt%5B%5D=18 Av lista går det fram at at tellinga for fire kommuner ble publisert den 4., så det er tydelig at dette arbeidet går framover. Helsing fra --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 08:48 (CET)
Hei! Takk skal du ha og godt nytt år! Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 11:41 (CET)

Gårdens nummer og adresse

[1] Her står det Bredochs gate og at gårdens nummer er 4. Betyr det at adressen er Bredochs gate 4? På forhånd takk! Mvh. --Morten Bakkeli 11. jan. 2021 kl. 09:34 (CET)

Sannsynligvis betyrdet Bredochs gate 4, ja. I seg selv er ikke opplysningen så sikker, for det kunne også vært husnummer 4 i bymatrikkelen, og et ikke oppgitt nummer i gata. Men jeg så på andre hus i FT 1891 fra Larvik, og fant hus nr. 4 også i Jernbanegata og Bjerggata. Det tyder på at det dreier seg om vanlige gatenumre, men om det var faste numre allerede den gang eller om det er provisoriske numre for tellinga vet jeg ikke. Chris Nyborg (diskusjon) 11. jan. 2021 kl. 10:26 (CET)
Forresten, en måte å finne ut om det var faste numre er å finne en bygning i Larvik hvor vi vet hvem det var som bodde der i 1891, og så sjekke den opp mot folketellinga. Hvis det stemmer, og helst hvis det stemmer med mer enn ett tilfelle i forskjellige gater, er det rimelig sikkert at numrene faktisk var i bruk. Chris Nyborg (diskusjon) 11. jan. 2021 kl. 10:27 (CET)
Det som gjorde at jeg kom i tvil, Cnyborg, var at en viss person stod som huseier. Ifølge panteregistret eide han ikke Bredochs gate 4. Mvh. --Morten Bakkeli 11. jan. 2021 kl. 16:02 (CET)
Det er en klar indikasjon på at det ikke er reelt husnummer, men at dette under tellinga ble kalt nr. 4 i Bredochs gate, for å kunne holde orden på skjemaene. Man kan ikke helt utelate muligheten for at det er en feil, og at sorenskriveren var leietaker. En sånn feil kan både skyldes en unøyaktig listefører eller uklare opplysninger fra de som ble spurt om informasjon, og det er en del av det i alle tellinger. Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 08:46 (CET)
En tredje mulighet: Jeg så litt nærmere på det, og det står at de bodde i forhuset, andre etasje. Kan det være slik at sorenskriveren eide en leilighet, men ikke hele bygget? Det er ikke oppført andre leiligheter der, men det kan ha vært ubebodde leiligheter på tellingstidspunktet, eller næringsdrift i resten av bygget. En annen ting: Hvor bor den som er oppført som eier i panteregisteret? Og er den personen oppført som eier av noen av de andre eiendommene i Bredochs gate? Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 08:53 (CET)
Sorenskriver Johnsen hadde adresse Bredochs gate 4. Jeg vet ikke om det var næringsvirksomhet i 1891, men Norges Bank kjøpte siden eiendommen. Mvh. --Morten Bakkeli 13. jan. 2021 kl. 01:56 (CET)
Har du navnet på den som står som eier i pantebøkene i 1891 - eller lenke til rett side i pantebøkene? Det kan gjøre det litt lettere å finne sikre holdepunkter. Chris Nyborg (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 08:53 (CET)
Beklager. Mvh. --Morten Bakkeli 25. jan. 2021 kl. 16:05 (CET)

Forkortelse

Kan noen hjelpe meg med hva denne forkortelsen står for (etter blikkenslager)? Armand Westby Larsen Mvh. --Morten Bakkeli 25. jan. 2021 kl. 16:04 (CET)

«for egen regning», altså en slags selvstendig næringsdrivende? --Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 16:23 (CET)
Takk skal du ha. Mvh. --Morten Bakkeli 25. jan. 2021 kl. 16:56 (CET)

Møller

Kan noen hjelpe meg med yrkesbetegnelsen til Kristian Oskar Møller? Rolf Møller. Kona het vel Mathea Regine? Hva var navnet på deres bosted? Gull.....? På forhånd takk! Mvh. --Morten Bakkeli 2. feb. 2021 kl. 07:34 (CET)

"Arbeid som kullkjører" og "Gullsmedeng". Chris Nyborg (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 09:40 (CET)
Og ja, mor het Mathea Regine. Chris Nyborg (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 09:42 (CET)
Tusen takk! Mvh. --Morten Bakkeli 2. feb. 2021 kl. 10:12 (CET)

Samme bygning

Dreier dette seg om samme bygning, altså Eidgata 5 på Langestrand? [2][3] Bostedsnumrene er henholdsvis 0026 og 0046, men gårdens nummer er identisk: 26. Takknemlig for hjelp. Mvh. --Morten Bakkeli 14. mar. 2021 kl. 19:06 (CET)

Nei, det er ikke samme bygning. 0026 ligger i tellingskrets 1, mens 0046 ligger i tellingskrets 7, så det er forskjellige deler av prestegjeldet. En kikke på hovedlista viser at 0026 ligger i Storgaden (https://www.digitalarkivet.no/ft10311609280922), mens 0046 ligger i Langestrand uten nærmere angitt adresse (https://www.digitalarkivet.no/ft10311609280928). Chris Nyborg (diskusjon) 15. mar. 2021 kl. 09:27 (CET)

Tusen takk for oppklaringen. Det var nr. 40. Mvh. --Morten Bakkeli 15. mar. 2021 kl. 10:01 (CET)

Engelskspråklige ord

Hei! Jeg vurderer å skrive en artikkel om en norsk-amerikaner som var «general foreman» og «piping superintendent for large construction projects». Han var også «steamfitter». Er det noen som kan hjelpe meg med en norsk oversettelse av disse engelske ordene? Er «pipefitter» det samme som «rørlegger»? Hva er forskjellen på en «pipefitter» og en «plumber»? Mvh. --Morten Bakkeli 19. mar. 2021 kl. 16:45 (CET)

«Pipefitter»/«steamfitter» og «plumber» er nok ikke det samme. Slik jeg oppfatter det, så er førstnevnte en som holder på med store rørsystemer, olje- og gassrørledninger, gjerne under høyt trykk og som krever egnet materialer og løsninger, mens en sistnevnte er mer det vi på norsk sier rørlegger, altså som oftest vann/avløp, varmt og/eller kaldt, eller andre væsker som oppfører seg likedan og som ikke er høytrykk. Se også wikipedia som jeg ofte kan gi en mer uttdypende forklaringer på slike faguttrykk som en ofte ikke finner i vanlige ordbøker.--Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 17:56 (CEST)
Hei og takk! Ja, jeg tror steamfitter er det som på norsk kalles for en rørmontør. Mvh. --Morten Bakkeli 2. apr. 2021 kl. 19:16 (CEST)

Nedetid tirsdag 30. mars

Vi beklager gårsdagens nedetid for alle som hadde planlagt å bruke wikien i går. Nedetiden skyldtes problemer med kjølelagrene for Nasjonalbibliotekets serverpark i Rana. Dessverre fins det ingen backup for wikien mellom kl. 17.52 den 29. mars og kl. 3.10 den 30. mars, da wikien gikk ned, noe som betyr at innhold lagret i dette tidsrommet må anses for tapt... Dette beklager vi sterkt! --Marianne Wiig 31. mar. 2021 kl. 10:05 (CEST)

Moren til Arne Kristian

Faren til Arne Kristian Karlsen heter Karl Henrik Karlsen. Moren heter Margit, men etternavnet? Takknemlig for hjelp! [4] God påske! Mvh. --Morten Bakkeli 1. apr. 2021 kl. 13:22 (CEST)

Denne gikk jeg glipp av i påska, men så den endelig nå. Det står bare Margit Alvilde, altså Karlsen er forutsatt som felles etternavn. Men det står også at de ble via i Larvik i 1925. Jeg fant dem i lysningsprotokollen (SAKO, Larvik kirkebøker, H/Ha/L0005: Lysningsprotokoll nr. 5, 1920-1933, s. 43 i Digitalarkivet) og der ser det ut til å stå Margit Alvilde Hansen. Ut fra fødselsdatoen som står der kunne jeg identifisere henne i HBR (Margit Alvilde Hansen i Historisk befolkningsregister som datter av Nils Hansen og Klara Nikoline f. Andersen fra Styrvold i Lardal, ved konfirmasjonen i 1918 bosatt på Nanset i Hedrum. Chris Nyborg (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 07:24 (UTC)
Tusen takk. Du er dyktig. Mvh. Morten Bakkeli 13. apr. 2021 kl. 16:34 (UTC)

Motstridende kilder

Jeg holder på å utvide artikkelen om blindesaksmannen Jochum Johansen. Problemet er at kildene er motstridende. Den ene kilden er Arne Husvegs artikkel i Norsk biografisk leksikon. Den andre er St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1968 Vol. 46.

Husveg skrev at Johansen så forestillingen Kong Renés datter i København og at han som inspektør ved Rikshospitalet i 1855 fikk et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land, noe som ga ham mulighet til å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien. St. Hallvard imidlertid skrev at Rikshospitalet i 1855 hadde sendt ham på studiereise blant annet til København for å studere sykehusopphold og administrasjon og at det var da han så Kong Renés datter. Er det her snakk om to forskjellige reiser? Hvis ikke, hvilken kilde skal jeg stole på? Det later ikke til at det finnes andre kilder som kan underbygge eller bekrefte de to andre. Jeg er meget takknemlig for råd og innspill i denne saken. Jeg er svært opptatt av at artiklene skal være pålitelige og være uten feilaktige opplysninger. Mvh. Morten Bakkeli, 29. april 2021, 11:19 (CET)

Jeg er ikke så sikker på at de egentlig er motstridende. Slik jeg oppfatter St. Hallvard-artikkelen, var han på studiereise da han i 1855 så stykket i København. NBL nevner det samme stykket som "vekkelsen", men sier egentlig ikke noe om hvorvidt dette skjedde i forbindelse med en allerede igangsatt studiereise - han nevner det bare som to ting, uten å si om de er knytta sammen eller ikke. Jeg mener at en rimelig tolkning er at han dro på studiereise for å se på sykehusforhold, så stykket og ble beveget av det, og så utnytta sjansen til å besøke blindeskoler under denne studiereisa. Chris Nyborg (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 06:41 (UTC)

Bygdebok

Når det står br.nr. 2 i artikkelen om gården Kjær, betyr vel det at dette er bruk nr. 2 under gården Kjær? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 14. mai 2021 kl. 11:33 (UTC)

Marka som navn på bydel

I artikkelen "Gårder i Oslo kommune" blir Marka ofte brukt som bydelsbetegnelse i forbindelse med gårder i Maridalen og Sørkedalen. Etter siste bydelsreform hører disse områdene strengt tatt til hhv bydel Nordre Aker og Vestre Aker. I nettutgaven av Oslo Byleksikon åpner riktignok Knut Tvedt for en viss bruk av Marka som et slags bydelsbegrep, og personlig har jeg ingen sterke følelser i hverken den ene eller andre retningen. Men vi bør vel være konsekvente? Mvh. Leif-Harald Ruud (Leharu) (diskusjon) 30. mai 2021 kl. 19:37 (UTC)

Maridalen er ikke i bydel Nordre Aker; den stopper sør for Maridalsvannet (se kommunens nettsider med kart). Tilknytninga til Nordre Aker er at folk som bor i Maridalen får utført kommunale tjenester der, på samme måte som de som bor i Oslo sentrum får utført tjenester i bydel St. Hanshaugen. Vestre Aker har også grenser som ikke får med det aller meste av Sørkedalen (kart), og tilsvarende ordning for innbyggerne. Chris Nyborg (diskusjon) 31. mai 2021 kl. 06:12 (UTC)

Wikidata som innfallsvinkel til Wikipedia

En venn på Wikipedia har bedt meg om å viderebringe dette innlegget om Wikipedias database Wikidata

Denne henvendelsen er rettet til deg som har jobb hos Nasjonalmuseet, Direktoratet for naturforvaltning, Kartverket, Sentralt stedsnavnregister, Brønnøysundregistrene, Riksantikvaren, Krigsseilerregisteret, Skipsregisteret med flere. Den gjelder også deg som jobber med Lokalhistoriewiki, med Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Store medisinske leksikon, Norsk pop- og rockleksikon eller Rockipedia.
Mange av dere ønsker nok mer suksess for egne nettsider. Noen bruker nok også arbeidstimer og penger for å oppnå økt trafikk på sidene sine. Nå kan dere løse det enkelt og billig - Wikipedia reklamerer for dere - GRATIS!
Dersom du ikke jobber med nettsidene selv, kan du tipse sjefen din eller dataavdelingen om muligheten!
Alt dere trenger å gjøre er å legge inn egne ID-er på Wikidata.
Se for eksempel Wikidatas registrering av maleriet Brudeferd i Hardanger (scroll ned til Identifikatorer, der både Nasjonalmuseet kunstverk-ID og Store norske leksikon-ID er registrert). Med ID-ene på plass får maleriets artikkel på Wikipedia lenker nederst med henvisning rett til presentasjonen både hos Nasjonalmuseet og SNL.
Billigere og bedre reklame får dere ikke!

Mvh Morten O. Haugen (diskusjon) 16. jul. 2021 kl. 10:58 (UTC)

Det kan godt være at dette er en god ide, reagerer bare litt på telefonselgerspråket i henvendelsen. Dette gjøres tydeligvis kun ut fra deres hjertes godhet ... Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 16. jul. 2021 kl. 13:21 (UTC)

Dronebilder

Skal bilder tatt med droner kategoriseres i dronebilder eller i Kategori:Flyfoto? Selv heller jeg til det siste.Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 11:53 (UTC)