Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Bilder: Hvem, hva, hvor - tydeligere markering)
(bilde)
Linje 12: Linje 12:


====Sjekk ut på Lokalhistoriewiki====
====Sjekk ut på Lokalhistoriewiki====
{{thumb|Sanitet fastelavnsris jan 04.jpg|Fastelavnsris som lages på dugnad av en sanitetsforening på Strømmen, Skedsmo.|Per Klevan, 2004.}}
{{thumb|En gammel dame - no-nb digifoto 20151020 00114 NB MIT FNR 03018.jpg|Vet du hvem denne kvinnen er?|Ukjent fotograf/Mittet. Fra Nasjonalbibliotekets samlinger, 1939-1949.}}
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:  
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:  

Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 13:50

Månedens dugnad

Månedens dugnad

Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899.

Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849.

Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet.

Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Vet du hvem denne kvinnen er?
Foto: Ukjent fotograf/Mittet. Fra Nasjonalbibliotekets samlinger, 1939-1949.


Smakebiter fra artiklene

Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.

Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.

At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.   Les mer …

Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.

Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.

Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.   Les mer …

Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage (2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Ukas artikkel

DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal

Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen. Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer...'

Ukas bilde

Annonse fra Brevik og Omegns Samvirkelag i Telemark Arbeiderblad 31.03.1977.jpg
Brevik og Omegns Samvirkelag annonserte for hermetikk til påske i Telemark Arbeiderblad 31. mars 1977.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 76 398 artikler og 216 384 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...