Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Barbra Ring ved skrivebordet. Foto: Narve Skarpmoen. I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler: Lars Rustbøle (1887–1985) – var tidligere Norges mestselgende forfatter. Idag er han nesten ukjent. John Paulsen (1851–1924) – Ibsens protegé – skrev romaner som var nært basert på kretsen rundt Henrik Ibsen og Amalie Skram, og ble på det næreste boikotta av sine forfatterkollegaer på grunn av det. Anna Munch – en produktiv forfatter som fokuserte på kvinneproblematikk. Hamsun anmeldte henne for å ha sverta ham. Sigrid Boo (1898–1953), populær og produktiv forfatter med unge, kvinnelige hovedpersoner. Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965. Foto: Ukjent. Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid.   Les mer … Hafsal i 1956. Bildet er tatt av Widerøes Flyveselskap. Hafsal er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, i dag Hamar kommune. Både i matrikkelen 1886 og matrikkelutkastet av 1950 var Hafsal oppført med kun ett bruk, bruksnummer 1. I 2019 er det sju bruksnummer på fradelte boligtomter. Garden har ca. 881 mål dyrka jord og 304 mål skog, noe som gjør Hafsal til en av de største landbrukseiendommene i Vang. Dagens Hafsal innbefatter også de tidligere gardene Åltomten, Vestre Tomten og Kjelsrud. Etter Lars Larsen (1721–1769) sin brukstid har Hafsal gått i arv fra generasjon til generasjon i uavbrutt linje. I de tre siste ledd har to brødre eid og drevet garden i fellesskap.   Les mer … Oppofte i 1950. Foto: Ukjent Oppofte er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen Dæsehaugen er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen. Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad. Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 093 artikler og 217 355 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Fra bygningskomplekset tatt fra ytre vakt over den indre plassen, med Verkstedsbygningen til venstre, Skolebygningen til høyre og Artilleriets kontorbygning midt imot med hovedinngangen og forbindelsebygget som er en del av det nye kontorbygget på hver side. Foto: Nils Petter Dale (2006) Forsvarets ledelsesbygg, Glacisgata 1 i Oslo, er et stort bygningskompleks på 17 200 m², oppført på Akershus festning i tidsrommet desember 2004–september 2006. Det består av tre eldre, fredete bygninger og et nybygg og rommer tilsammen 560 arbeidsplasser. Arkitekt for prosjektet er Jarmund/Vigsnæs. Prosjektet ble i 2011 tildelt Murverksprisen.Les mer... Ukas bilde Frå Bygdin i Vang kommune i Valdres. Foto: ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling, 1949 Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Blakervegen (vei i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Peder Olsen Østvold (1828–1907) av Trond Nygård (Kallrustad) Hvamsmovegen (vei i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Louise Ellefsen (1839–1924) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Fuglefjellvegen (vei i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Skaugerud (Østre Toten gnr. 313) av Trond Nygård (Kallrustad) Åserud (Østre Toten gnr. 312) av Trond Nygård (Kallrustad) Kvåsveien av Leif-Harald Ruud (Leharu) Kyrkjevegen (Vinje) av Roy Olsen (Rool) Fedevollen (vei i Kvinesdal) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Myr Surud.jpg Johan Seglsten 19. apr. 2024 kl. 14:14 968 × 605; 212 KB Hok setre.jpg Johan Seglsten 19. apr. 2024 kl. 14:12 874 × 571; 187 KB Nor Vikerplassene.jpg Johan Seglsten 19. apr. 2024 kl. 14:11 1 022 × 620; 136 KB Brø Lysåsmoen.jpg Johan Seglsten 19. apr. 2024 kl. 13:26 3 121 × 1 902; 2,41 MB