Lokalhistoriewiki:Hovedside

Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888. Månedens dugnad Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren Hans Nielsen Hauge ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en vekkelse, og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde den haugianske bevegelsen. Vi har artikler om en del haugianere på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte. Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at konventikkelplakaten ble avskaffet i 1842 og dissenterloven vedtatt i 1845, den johnsonske, den lammerske og den læstadianske vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som Lars Oftedal, Carl Olof Rosenius, Thomas Ball Barratt og Frank Mangs, «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom Den norske kirke, mens andre – som pinsebevegelsen og den frikirkelige bevegelsen, sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel Maran Ata og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. Les mer... Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964. Foto: Sarpsborg Arbeiderblad Ise Indremisjon ble stiftet på et møte i Foreningsborg på Ise 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets, og lovene for det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus Betania. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til Ise Normisjon, og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av VI-Normisjon da foreningen slo seg sammen med Varteig Normisjon og Fellesskap@Varteig.   Les mer … Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller. Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. I alle år senere har flyplassen spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelses- og vedlikeholdsoppgaver. Flyplassen har i de senere år i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging/småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Det er mindre kjent at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og faktisk var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass. Denne delen av Kjellers historie er det vel verdt å hente fram i lyset.   Les mer … Holdhus kyrkje i Hålandsdalen i tidlegare Fusa kommune slik kyrkjebygget framstår i dag. Kyrkja har ei bruks- og bygningshistorie tilbake til 1300-talet. Foto: Knut Rage (2014). Holdhus kyrkje ligg i gardklyngja Holdhus i Hålandsdalen, Bjørnafjorden kommune i Midthordland. Kyrkja er nemnd i eit dokument frå 1306, og sidan omtala som soknekyrkje i Bjørgvin kalvskinn omlag 1350. Etter det finst det ingen skriftlege nedteikningar før 1600-talet, gjennom rekneskaper og synfaringar i perioden 1618 - 1722, og frå yngre kjelder. Før 1900 vart kyrkja kalla Haalandsdalen kyrkje. Utetter 1800-talet vart kyrkja for lita for den aukande folkemengda, samstundes som manglande vedikehald og trong for ny kyrkjegard gjorde at kyrkja gjekk or bruk på 1880-talet, då det vart bygd ei ny kyrkje på den meir sentrale staden Eide i Hålandsdalen i 1890. Det vart bestemt at Holdhus kyrkje skulle rivast, men i staden vart ho overteken av Fortidsminneforeningen i 1900.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 361 artikler og 185 769 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel 30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte). Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).Les mer... Ukas bilde John Collett Posthumus Elieson (født 21. februar 1810, død 1876) tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til Marcus Thrane og Sylvester Sivertson. Han ble valgt til stortingsmann 1845, 1848, 1854 og 1857-58 og 1859-60, også odelstingspresident 1857-1860. Nær venn av Henrik Wergeland, hvis livssyn han delte. Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny amtmann i Buskerud, ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong Carl XV) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon. Foto: Christoffer Gade Rude Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. Dette bildet tatt av Axel Lindahl er fra Ullsnes i Lyngen og utgitt som «1164. Tromsø Amt, Ved Ulfsnæs i Ulfsfjorden» viser en nordsamisk kvinne. Vet du hvem dette er, så del det gjerne på diskusjonssida. Foto: Axel Lindahl, 1880-åra