Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadDen 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren Hans Nielsen Hauge ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en vekkelse, og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde den haugianske bevegelsen. Vi har artikler om en del haugianere på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte. Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at konventikkelplakaten ble avskaffet i 1842 og dissenterloven vedtatt i 1845, den johnsonske, den lammerske og den læstadianske vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som Lars Oftedal, Carl Olof Rosenius, Thomas Ball Barratt og Frank Mangs, «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom Den norske kirke, mens andre – som pinsebevegelsen og den frikirkelige bevegelsen, sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel Maran Ata og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. Les mer...
Smakebiter fra artiklene
Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men alle dei tre borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo. Les mer …
Olga Bjoner (født 10. desember 1887 i Askim, død 25. juni 1969) var sentral i å bygge opp Norges Bondekvinnelag i mellomkrigstida. Under okkupasjonen ble hun leder av Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, som fra 1941 også inkluderte Kvinnehirden. Dette førte til at hun ble dømt for landssvik. I 1955 ga hun ut boka Dette har hendt, som var et svært bittert anklageskrift mot rettsoppgjøret og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943 Les mer … Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest. Foto: Stig Rune Pedersen Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere. Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 358 artikler og 185 764 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...
Ukas artikkel![]() 30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte). Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).Les mer... Ukas bilde
Ukas bildespørsmålHver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. ![]() Dette bildet tatt av Axel Lindahl er fra Ullsnes i Lyngen og utgitt som «1164. Tromsø Amt, Ved Ulfsnæs i Ulfsfjorden» viser en nordsamisk kvinne. Vet du hvem dette er, så del det gjerne på diskusjonssida. Foto: Axel Lindahl, 1880-åra |