Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 14. mai 2021 kl. 06:09 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Valdresflye: Nedre Leirungen, Gjendehøe og Besseggen, sett frå Fylkesveg 51.
Foto: Chris Nyborg (2015).

Månedens dugnad

I sommermånadene juni og juli vil dugnaden vår vera miljøvern. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er aksjonar (f.eks. mardølaaksjonen, altaaksjonen), miljøorganisasjonar (f.eks. Verdens Naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur & Ungdom, Bellona, Miljøvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Ornitologisk Forening) og verneområde (f.eks. Rondane (1962), Børgefjell (Byrkije), Gutulia (1968)).

Kulturlandskapsvern. På veg inn på Nedpåvollen i Gutulia nasjonalpark i Engerdal kommune.
Foto: Olve Utne (2018).

Viktige personar vi bør ha artiklar om inkluderer Edvard K. Barth, Sonja Barth, Erik Dammann, Mikkel Eira, Per Flatberg, Kristen Gran Gleditsch, Frederic Hauge, Rune Haaland, Ellinor Jåma, Steinar Lem, Arne Næss, Kurt Oddekalv, Hans Reusch, Sigmund Kvaløy Setreng, Niillas Aslaksen Somby, Ragnhild Sundby.

Balansen mellom vern og bruk er eit sentralt spørsmål i naturvernpolitikken, noko som for eksempel kom tydeleg fram i samband med opprettinga av nasjonalparken i Byrkije/Børgefjell. Viktige emne innanfor den problematikken inkluderer lynghei, reindrift, seterbruk, svedjebruk, slåttemark, myrslått. Tradisjonelle og nyare typar arealbruk som ofte blir sett på som økologisk sett meir problematiske inkluderer torvtekt, vegbygging, vasskraft og vindkraft.

Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv på sommarferien din i år?

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Systog 5.9.2005.
Foto: Aanund Olsnes

Systog er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Som me har vore inne på framanfor er Utistog truleg eldste bruket i Stavenes, medan Systog er utkløyvd frå Utistog i nyare tid. Det er vanskeleg å tidfeste nøyaktig når dette hende, men det meste tyder likevel på at denne garddelinga ikkje gjekk fyre seg fyrr noko etter år 1700. Fleire eigarar på garden hadde det vore både i 1670 og i 1700, men i den mon alle desse eigarane også var brukarar, var det tale om sambruksløysingar. Men skattematrikkelen frå 1712 syner at her då var 4 oppsitjarar på kvar sitt bruk, og det lyt då vera Utistog og Systog, Nordstog og Teigen. Medan Utistog hadde ei landskyld på 9 kalveskinn, sto Systog i 3, og var altså rekna å ha eit bruksverde tilsvarande 1/4 av den opphavlege eininga.

Oppsitjaren på Systog i 1712 heitte Torleiv Olavsson. Dette kan ikkje vera same mannen som under Utistog og Nordstog er omtala som Torleiv Olavsson (y.) på 1660-talet, for den mannen var etter 1664-manntalet fødd ca 1640, og han kom til å bu i Nordstog. Torleiv i Systog var langt yngre og fødd ca 1689. Dette er iallfall det me finn opplyst i eit militærmanntal over «ungt Mandskab» frå 1712. Dette året var han ugift, men bruka sin eigen odelsgard, står det. Det lyt vel då vera faren, Olav Torleivsson (y.), som har fått dela Systog ifrå for han. Men Torleiv Olavsson kverv frå Stavenes i skattelistene alt frå 1717, og utan at det står noko i kyrkjeboka om at han var død, så ein kan tenkje at han har måtta gjeva opp bruket sitt. Grunnen til dette, meiner me, var nok at det kom ein annan med betre odel. Mannen med betre odel heitte Eivind Olavsson, og vart ettermannen åt Torleiv på bruket her.   Les mer …

Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf.

Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner.

Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet.

Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965.   Les mer …

Garden sett frå sør mot nord. I bakgrunnen, på andre sida av Ottaelva, Bispberget.
Foto: H.P. Hosar (2009).

Nord i Lund er ein gard i Skjåk kommune. Den ligg sentralt i Lundagrenda, og er etter lokale forhold ein nokså stor gard. Nåverande gardsbruk er danna av to nabobruk (Nord og Øvre), som vart samanslegne i 1888. Dei tilhøyrde kvar sin matrikkelgard, høvesvis gnr. 27 «Tøfte nordre» og gnr. 28 «Lund nordre». Det er bakgrunnen for at Nord har to gardsnummer i dag.

Grannegardane er i dag Horten i vest, Nedre Lund i nord, Nigard Lund, Tøfte og Asplund i aust.

Fyrste gongen vi har registrert «Nord» som bruksnamn, er i 1838 (matrikkelen). Men kjeldematerialet gjev grunnlag for å fastslå at sjølve bruket har eksistert som eiga eining iallfall attende til 1660-åra, kanskje enda tidlegare. Vi omtalar denne brukseininga som «Nord» i det følgjande, utan at vi altså veit kva namn som faktisk vart brukt før det tidlege 1800-talet.

Frå ca. 1740 fram til dags dato kan vi sjå at garden har gått i arv i slektsledd etter slektsledd fram til i dag, frå far til son, med unntak av to brukarskifte der garden har gått over til eit syskenbarn (1888) og ein grandnevø (2001) av førre brukar.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 802 artikler og 187 028 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007).

Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.Les mer...

Ukas bilde

Saltstraumbrua juni 2021.jpg
Saltstraumen med Saltstraumbrua mellom Knaplundøya og Straumøya i Bodø kommune i Nordland. Brua er 768 meter lang, ble åpnet i 1978 og er en del av fylkesvei 17. Brua ble tildelt Betongtavlen 1985 og fredet i 2008. Bildet viser brua sett fra nordøst med Børvasstindan i bakgrunnen.
Stuorrastrávve ja Stuorrastrávveråvve Gådjå ja Strávvesullu gaskan Buvda komuvnan. Bråve guhkkudak lä 768 mehtira. Dat lä rahpasam 1978 jagen ja lä åse fyllkaviega 17. Bråvve l ådtjom Betåŋŋågudnebálkáv 1985 jagen.
Foto: Lars Egil Sørsdal, juni 2021.


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette fotografiet ble tatt i daværende Kristiania for 110 år siden i disse dager — på Barnehjelpsdagen den 7. juni 1911. Vet du hvor i byen bildet ble tatt, eller vet du hvem noen av personene på bildet var? All informasjon er velkommen!
Foto: ukjent