Lokalhistoriewiki:Hovedside

Strømmen og Skjetten sanitetsforening i full sving med å lage fastelavnsris for salg. Foto: Per Klevan, 2004. Månedens dugnad Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) fyller i år 125 år og vi markerer dette med en wikidugnad. NKS er Norges største kvinneorganisasjon og har mange tusen medlemmer og flere hundre lokallag over hele landet. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening, blant annet av Fredrikke Marie Qvam som selv var leder de første 37 åra. Hovedmålet med organisasjonen var opprinnelig å sørge for utdanning av sykepleiere til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling. Arbeidet ble imidlertid snart utvidet til mange områder: kampen mot tuberkulose, opprettelse av lokale sanitetsforeninger, førstehjelpskurs, barnehager og drift av sykehus. NKS opprettet tidlig forløperne for de kommunalt drevne helsestasjonene, noe som har betydd mye for barselomsorg og spedbarnspleie i Norge. I dag er NKS en ideell aktør og har flere virksomheter som barnehager, behandlingssentre og sykehus og flere typer lavterskeltilbud. Vi vil gjerne ha artikler om slike virksomheter og folk som står bak eller jobber der. Mange forbinder sanitetsforeningene med basarer, salg av kaffe og vafler på grendehuset og salg av fastelavnsris, maiblomster og julemerker. Donasjoner av penger til sosiale tiltak eller andre formål som kommer alle til gode er også sanitetskvinnene kjent for. Mange frivillige i NKS jobber med Sisterhood, et tilbud for unge jenter med mål om å styrke selvtillit og selvfølelse. Andre grupper som sanitetsforeningene har er Ressursvenn, Språkvenn, Lesevenn og Kløvertur som går på fysisk aktivitet i nærmiljøet. Til dugnaden ønsker vi oss flere bilder og artikler om salg av fastelavnsris og maiblomster i nabolaget og fortell om lokale sanitetskvinner og sanitetsforeninger. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Ole Jacob Skattum, ca. 1925–1930 Foto: Oslo Museum Ole Jacob Skattum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere Almenskole på Frogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver i Norsk biografisk leksikon at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie.   Les mer … Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal. Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen. En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset. Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard.   Les mer … Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940. Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu. Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken. Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 59 965 artikler og 184 568 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Idyllen på Domkirkeplassen i Stavanger ble den 5. april 2004 brutt av skuddsalver under et av Norgeshistorias største ran. Foto: Helge Høifødt (2008). NOKAS-ranet fant sted i Stavanger den 5. april 2004, da Norsk Kontantservice (NOKAS) sin tellesentral i Kongsgata ble rana. Under ranet ble en politimann, Arne Sigve Klungland drept, og et stort antall skudd ble avfyrt på og ved Domkirkeplassen. Ranerne kom unna med omlag 57 millioner kroner, og det meste av dette er på avveie selv om gjerningsmennene ble tatt. I pengeverdi er dette det største ranet i norsk historie. En rekke personer ble idømt straffer opp til 18 års fengsel, og to av de dømte ble ilagt forvaring. I 2010 kom filmen Nokas, regissert av Erik Skjoldbærg. Den gir i all hovedsak et realistisk bilde av hendelsene under selve ranet.Les mer... Ukas bilde Fredrikke Marie Qvam (f. 1843 i Trondheim, d. 1938 på Egge i Steinkjer kommune) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som Venstres stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905. Fra 1896 var hun med på stiftinga av Norske Kvinners Sanitetsforening, som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors' kvinneforening. Foto: ukjent, ca. 1935. Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. Daguerrotypi av måleri av ukjent mann. Bildet er henta frå Nasjonalbibliotekets bildesamling. Veit du kvar originalmåleriet befinn seg? Og kven er avbilda? Alle tips er velkomne! Foto: ukjent