Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
The printable version is no longer supported and may have rendering errors. Please update your browser bookmarks and please use the default browser print function instead.
Valdresflye: Nedre Leirungen, Gjendehøe og Besseggen, sett frå Fylkesveg 51.
Foto: Chris Nyborg (2015).

Månedens dugnad

I sommermånadene juni og juli vil dugnaden vår vera miljøvern. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er aksjonar (f.eks. mardølaaksjonen, altaaksjonen), miljøorganisasjonar (f.eks. Verdens Naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur & Ungdom, Bellona, Miljøvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Ornitologisk Forening) og verneområde (f.eks. Rondane (1962), Børgefjell (Byrkije), Gutulia (1968)).

Kulturlandskapsvern. På veg inn på Nedpåvollen i Gutulia nasjonalpark i Engerdal kommune.
Foto: Olve Utne (2018).

Viktige personar vi bør ha artiklar om inkluderer Edvard K. Barth, Sonja Barth, Erik Dammann, Mikkel Eira, Per Flatberg, Kristen Gran Gleditsch, Frederic Hauge, Rune Haaland, Ellinor Jåma, Steinar Lem, Arne Næss, Kurt Oddekalv, Hans Reusch, Sigmund Kvaløy Setreng, Niillas Aslaksen Somby, Ragnhild Sundby.

Balansen mellom vern og bruk er eit sentralt spørsmål i naturvernpolitikken, noko som for eksempel kom tydeleg fram i samband med opprettinga av nasjonalparken i Byrkije/Børgefjell. Viktige emne innanfor den problematikken inkluderer lynghei, reindrift, seterbruk, svedjebruk, slåttemark, myrslått. Tradisjonelle og nyare typar arealbruk som ofte blir sett på som økologisk sett meir problematiske inkluderer torvtekt, moldtaking, vegbygging, vasskraft og vindkraft.

Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv på sommarferien din i år?

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Den nye fabrikken som vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes.
Foto: Ørsta Kleklypefabrikk
Ørsta kleklypefabrikk A/S var ei familiebedrift på Digernes i Ørsta. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet Ørsta Klæklypefabikk. Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. Under krigen var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.   Les mer …

Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som Sangerhallen
Foto: Ukjent
Sangens Hus, som på folkemunne kom til å bære navnet Sangerhallen huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; Harstad Ungdomslag. Det ble overdratt til Harstad Mandskor i 1923 og ble ødelagt av brann søndag 13. juni 1943. Huset var da på de tyske okkupantenes hender og ble brukt til proviantlager. Brannårsaken ble ikke klarlagt, men Hanna Kvanmo, (som bodde i huset på den tiden), fremsatte i boka Dommen (side 61) et begrunnet rykte om at det var tyskerne selv som stakk huset i brann for å skjule manko i mat- og brennevinslageret. Brannvesenet ble varslet for sent, da det var en lastebil (tysk?) som hadde ødelagt en stolpe i varslingsnettet.
Harstad Mandskor hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at Harstad Boligbyggelag i 1965 reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta.   Les mer …

Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.
Sigurd Bernhard Røisli (født 25. august 1894Østre Toten, død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på Lena på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom 10 000 og 15 000 negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. I dag henger Sigurd Røislis gamle og velbrukte Leica på veggen hjemme hos Kjell. Som årene gikk fikk den noen tekniske defekter, og de siste årene måtte han supplere med nyere utstyr. Det må vel ha vært mot slutten av 1950-tallet at han skaffet seg en Rolleiflex, noe som betydde et skifte i så vel filmformat som teknologi. I mange år var nok Hasselblad den store drømmen, men det var hinsides det som var økonomisk oppnåelig. Men han ga aldri helt opp Leica’n, selv om den fusket både i lukker og filmframtrekk.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 61 163 artikler og 188 175 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo.
Foto: Alf Kiil: Målselv bygdebok bind 1.

Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 ser ut til å ha blitt arrangert i regi av Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, mest sannsynlig i samvirke med Trondenes landbrugsforening, som bankkasserer Lars M. HansenKulseng i sin tid stiftet.

Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte innfinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.

Statsagronom Caspar Jensenius, sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.Les mer...

Ukas bilde

Sønstevatn Uvdal 2021.JPG
Sønstevatn er en innsjø i Nore og Uvdal kommune i Numedal øst på Hardangervidda. Den er regulert som hovedmagasin for Uvdal I kraftverk, og kalles derfor også Sønstevatn dam. Sønstevatn dam er en såkalt steinfyllingsdam, damkronens lengde er 320 meter og største høyde er 44 meter. Magasinkapasiteten er ca. 220 millioner m³. Vannspeilet ligger 1060–1029 moh. Byggingen av dammen ble utført 1964–65. Fjellovergangen mellom Uvdal i Buskerud og Tessungdalen i Telemark (Fv 124) går over demningen. Imingfjell Turistheim ligger ved den nordøstlige enden av vatnet (til høyre i bildet).
Foto: Stig Rune Pedersen, 21. juli 2021.


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Bildet er teke av J. Kruse / Widerøe Flyveselskap den 3. juli 1962 og er henta frå Nasjonalbibliotekets bildesamling. Vi veit at dette bildet er frå den tidlegare Snillfjord kommune. Kjenner du att kor i Snillfjord dette er, så legg gjerne igjen ei melding.
Foto: J. Kruse, 1962.