Lokalhistoriske årbøker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenke til artikkeltittel)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  
Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>  


Sjå elles [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]] sitt oversyn over [http://www.lokalhistorie.no/lenker.html#aarboker årbøker på internett]. Gode råd for årbokutgjevarar finst i [http://www.historielag.org/html/handboka.html Handbok i historielagsarbeid] på nettstaden til [[Landslaget for lokalhistorie]].
Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.
 
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 3. okt. 2013 kl. 07:24

Lokalhistoriske årbøker. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.

Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.

Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei bibliografiske oversyna kommune for kommune.