Lokalhistoriske hjelpedisipliner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(26 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Hjelpedisiplin''' er vitenskaper som brukes for å tolke lokalhistorie, men som ikke er en del av faget lokalhistorie. Andre tilnærminger til lokalhistorie er [[Hjelp:Sjanger|sjanger]] som er hvordan faget beskrives ved hjelp av forskjellige uttrykksmidler. Stiller en spørsmålet som ''hva'' og ''hvorfor'' lokalhistorie så er en over i fagets [[Hjelp:Teori|teori]] og bakgrunnen for hvordan de omtalte forholdene blir til. Stiller en spørsmålet som ''hvordan'' lokalhistorie så er en over i fagets [[Hjelp:Metode|metode]] og hvordan det arbeides med stoffet innen fagområdet.
'''Lokalhistoriske hjelpedisipliner''' eller '''hjelpefag''' er fag som bidrar til forståelsen av [[lokalhistorie]]n, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen [[Hjelp:Metode|metodikk]] og [[Lokalhistorie:Kildekritikk|kildekritikk]]. Av hjelpedispipliner finner vi:


==Hjelpedisipliner==
Lokalhistorie bruker flere hjelpedisipliner. Hver av disse har ikke en selvstendig rolle innen faget, men brukes for å frembringe, tolke og forstå de resultatene som fremkommer.


===Paleografi===
* [[Arkeologi]] er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida.
Normalt er det ikke nødvendig å lære seg å lese de eldre håndskrifter som har vært i bruk i Norge, utover at det kan være hendig å kunne lese gotisk hånskrift slik den brukes fra 1500-tallet og til slutten på 1800-tallet. Før den tid ble det brukt [[Wikipedia:no:Runer|runer]], karolingsk skrift frem til 1200-tallet og en tidlig form for [[Wikipedia:no:Gotisk skrift|gotisk skrift]] frem til 1500-tallet. Den gotiske håndskriften fra 1500-tallet kom som en forenkling og videreutvikling av den opprinnelige kantete, gotiske håndskriften.
* [[Arkivstudier]].
 
* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
Det tilgjengelige kildematerialet fra 1500-tallet og senere er så stort at det er nødvendig å beherske gotisk skrift hvis en skal sette seg inn i større deler av materialet.
* [[etnologi|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
 
* [[Filateli]], samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie – se f.eks. [[Postverkets historie belyst med frimerker]].
===Diplomatikk===
* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
Læren om dokumenter er ...
* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].
 
* [[Historisk demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
===Numismatikk===
* [[Kodikologi]]
Læren om mynter er ...
* [[Kronologi]]
 
* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt|skippund]] og andre.
===Sfragistikk===
* Naturvitenskapelige hjelpemetoder
Læren om segl er ...
** [[Dendrokronologi]] (årringdatering) er en metode som er med på å bestemme alderen til treverk, for eksempel i bygninger, samt at den sier noe om hvordan klimaet har vært.
 
** [[Genetikk]].
===Heraldikk===
** [[Karbondatering|C14-metoden]] benyttes til å datere dødt organisk materiale ved å måle innholdet av karbonisotopen <sup>14</sup>C.
Læren om våpenskjold er ...
** [[Pollenanalyse]]r kan si noe om tidligere tiders klima og hva slags trær og planter som har vokst et sted. Planteartene kan avslører når [[husdyr]]hold og [[jordbruk]] har blitt innført.
 
** [[Fosfatanalyse]] brukes til å lokalisere eldre boplasser. Fosfatkonsentrasjonen re vanligvis høyere steder som har vært brukt som boplasser enn andre steder.
===Mål, vekt og mynt===
* [[Numismatikk]] (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.
 
* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.
===Statistikk===
* [[Sfragistikk]] er læren om [[segl]] (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange [[bonde|bønder]] førte [[bumerke]]r i seglene sine.
 
* [[Slektshistorie|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
===Muntlige kilder===
* [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''.
 
* [[Stedsnavn|Navnegransking]] (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren. Se også [[onomastikk]] og [[toponymi]].
===Folkelivs&ndash; og folkeminnegransking===
* [[Veksillologi]].
 
* [[Økonometri]].
===Stadnamn og dialekt===
 
===Arkeologi===
 
===geografi og geologi===
 
===Naturvitenskap===
 
===Årringdatering===
 
===Pollenanalyse===
 
===''C14-metoden''===
Det som omtales som C14-metoden, eller [[Wikipedia:no:Karbondatering|Karbondatering]] er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karonisotopen <sup>14</sup>C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.
 
Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.
 
Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette ''standardavviket'' til målingen.
 
Metodiske feil som er knyttet til metoden indikerer at dateringer før ca 300 f.kr. gir for lav alder, senere blir alderen på prøvene for høy. Fra hundreårene før år null og fremover til omtrent 1400 e.kr. er dateringene rimelig korrekte, mens det blir store feil for de siste 500 år. Det er nedlagt et betydelig arbeid i å korrigere tallene utfra denrokronologi og lignende metoder.
 
Typiske metodefeil som kan opptre er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men dette materialet kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.
 
===Fosfatanalyse===
Menneskelig aktivitet medfører spredning av møkk som øker jordsmonnets fosfatinnhold. Dette skjer i dag og det skjedde i tidligere tider. Dette kan derfor brukes som et middel for å påvise tidligere tiders bosettinger. Ved å metodisk prøve jordsmonnet i et område hvor en mistenker at det har eksistert en tidligere bosetting vil en kunne lokalisere områder med høye verdier og derved identifisere hvor bosettingen en gang var.
 
Fosfater bindes som tungt løselige forbindelser i overflateskiktet og vil deretter bare langsomt vaskes ned i underliggende skikt, eller vaskes ut med overflatevann. Måleverdier må justeres for stedlige variasjoner, og en må også ta høyde for at høye punktmålinger kan komme fra andre forhold enn bosettinger. For eksempel kan et dyrekadaver ha råtnet bort på stedet.
 
Fosfatanalyse kan ikke bare brukes til påvisning av boplasser, men kan også brukes til å påvise omfanget av menneskelig aktivitet stedet. Typisk er omfanget av møkkspredning på åkre, hvor en kan opparbeide kart som identifiserer størrelsen på åkre og hvor mage husdyr som må til for å etablere den påviste profilen. Gamle søppelfyllinger utenfor påviste bosamfunn kan også undersøkes og utfra mengden påvist fosfat så er det mulig å estimere antall mennesker i samfunnet.
 
===Data-analyse===
 
===Kildebehandling===
 
===Tekstbehandling===


==Litteratur==
==Litteratur==
* Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983).
* '''[[Store norske leksikon]]'''. <u>historie</u>. Senest besøkt den 13.01.2018. https://snl.no/historie


==Eksterne lenker==
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:29

Lokalhistoriske hjelpedisipliner eller hjelpefag er fag som bidrar til forståelsen av lokalhistorien, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen metodikk og kildekritikk. Av hjelpedispipliner finner vi:


  • Arkeologi er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida.
  • Arkivstudier.
  • Diplomatikk er læren om diplom, herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
  • Folkelivs– og folkeminnegransking utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
  • Filateli, samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie – se f.eks. Postverkets historie belyst med frimerker.
  • Geografi og geologi er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også kart, og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
  • Heraldikk, læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale adelsslekter. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården Botner. Tavla hang i sin tid i Løken kirke.
  • Historisk demografi, som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
  • Kodikologi
  • Kronologi
  • Metrologi, læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som alen, skippund og andre.
  • Naturvitenskapelige hjelpemetoder
    • Dendrokronologi (årringdatering) er en metode som er med på å bestemme alderen til treverk, for eksempel i bygninger, samt at den sier noe om hvordan klimaet har vært.
    • Genetikk.
    • C14-metoden benyttes til å datere dødt organisk materiale ved å måle innholdet av karbonisotopen 14C.
    • Pollenanalyser kan si noe om tidligere tiders klima og hva slags trær og planter som har vokst på et sted. Planteartene kan avslører når husdyrhold og jordbruk har blitt innført.
    • Fosfatanalyse brukes til å lokalisere eldre boplasser. Fosfatkonsentrasjonen re vanligvis høyere på steder som har vært brukt som boplasser enn andre steder.
  • Numismatikk (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.
  • Paleografi (skriftlære). Fram til 1800-tallet ble det benyttet ulike former for gotisk handskrift. Kildene fra 1500-tallet og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.
  • Sfragistikk er læren om segl (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange bønder førte bumerker i seglene sine.
  • Slektsforsking er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
  • Statistikk. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen bearbeidede talloppgaver og i betydningen læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver.
  • Navnegransking (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn på åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren. Se også onomastikk og toponymi.
  • Veksillologi.
  • Økonometri.

Litteratur