Lokalhistoriske hjelpedisipliner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

'Lokalhistoriske hjelpedisipliner eller hjelpefag er fag som bidrar til forståelsen av lokalhistorien, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å frambringe resultater, og de kan brukes til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er ofte anvendelige innen metodikk og kildekritikk.

Paleografi

Normalt er det ikke nødvendig å lære seg å lese de eldre håndskrifter som har vært i bruk i Norge, utover at det kan være hendig å kunne lese gotisk hånskrift slik den brukes fra 1500-tallet og til slutten på 1800-tallet. Før den tid ble det brukt runer, karolingisk skrift frem til 1200-tallet og en tidlig form for gotisk skrift frem til 1500-tallet. Den gotiske håndskriften fra 1500-tallet kom som en forenkling og videreutvikling av den opprinnelige kantete, gotiske håndskriften.

Det tilgjengelige kildematerialet fra 1500-tallet og senere er så stort at det er nødvendig å beherske gotisk skrift hvis en skal sette seg inn i større deler av materialet.

Diplomatikk

Læren om dokumenter er ...

Numismatikk

Læren om mynter er ...

Sfragistikk

Læren om segl er ...

Heraldikk

Læren om våpenskjold er ...

Metrologi

Statistikk

Folkelivs– og folkeminnegransking

Navnegransking

Dialektgrabsking

Arkeologi

Geografi og geologi

Naturvitenskap

Årringdatering

Pollenanalyse

C14-metoden

Det som omtales som C14-metoden, eller Karbondatering er en dateringsmetode basert på radioaktiv nedbryting av karonisotopen 14C. Nedbrytingen av isotopen skjer med en nøye fastlagt forutsigelighet, og gitt som en halveringstid på 5730 år. Dette er tiden det tar for en gitt mengde av isotopen å bli omsatt til andre isotoper. Denne halveringstiden har vært satt til forskjellige verdier, og den vil også tilsynelatende kunne endres gjennom påvirkning fra omgivelsene. Det som skaper problemer er ikke at halveringstiden faktisk endrer seg men at materialet vil bli utsatt for utvasking, diffusjon og lignende. Tallene vil derfor måtte vurderes utfra miljøet hvor prøvene er hentet. Ved varsomhet er tallene nokså pålitelige.

Karbonisotopen finnes i alt organisk materiale, så om det på en gammel boplass kan påvises slikt materiale og dette kan knyttes til de som har brukt boplassen, så kan bruken av boplassen tidsfestes med rimelig stor grad av nøyaktighet.

Angivelse av alderen skjer som oftest ved en formuleringen av typen 3500±100 BP. Det første tallet er året BP (Before Present), som er valgt til å være årstallet 1950. Dette brukes av alle dateringslaboratoriene for å unngå forvirring. Det neste tallet utgjør en feilmargin som er statistisk regnet ut, og som regel er dette standardavviket til målingen.

Metodiske feil som er knyttet til metoden indikerer at dateringer før ca 300 f.kr. gir for lav alder, senere blir alderen på prøvene for høy. Fra hundreårene før år null og fremover til omtrent 1400 e.kr. er dateringene rimelig korrekte, mens det blir store feil for de siste 500 år. Det er nedlagt et betydelig arbeid i å korrigere tallene utfra denrokronologi og lignende metoder.

Typiske metodefeil som kan opptre er knyttet til at en tester organisk materiale som er knyttet til aktiviteten en prøver å tidfeste, men dette materialet kan være fra en helt annen tidsalder. En boplass på kysten kan ha brukt drivved som har kommet fra et helt annet sted, og treet kan allerede ha vært dødt i mange hundre år.

Fosfatanalyse

Menneskelig aktivitet medfører spredning av møkk som øker jordsmonnets fosfatinnhold. Dette skjer i dag og det skjedde i tidligere tider. Dette kan derfor brukes som et middel for å påvise tidligere tiders bosettinger. Ved å metodisk prøve jordsmonnet i et område hvor en mistenker at det har eksistert en tidligere bosetting vil en kunne lokalisere områder med høye verdier og derved identifisere hvor bosettingen en gang var.

Fosfater bindes som tungt løselige forbindelser i overflateskiktet og vil deretter bare langsomt vaskes ned i underliggende skikt, eller vaskes ut med overflatevann. Måleverdier må justeres for stedlige variasjoner, og en må også ta høyde for at høye punktmålinger kan komme fra andre forhold enn bosettinger. For eksempel kan et dyrekadaver ha råtnet bort på stedet.

Fosfatanalyse kan ikke bare brukes til påvisning av boplasser, men kan også brukes til å påvise omfanget av menneskelig aktivitet på stedet. Typisk er omfanget av møkkspredning på åkre, hvor en kan opparbeide kart som identifiserer størrelsen på åkre og hvor mage husdyr som må til for å etablere den påviste profilen. Gamle søppelfyllinger utenfor påviste bosamfunn kan også undersøkes og utfra mengden påvist fosfat så er det mulig å estimere antall mennesker i samfunnet.

Data-analyse

Kildebehandling

Tekstbehandling

Litteratur

Eksterne lenker