Lorentz Wittrup Schønheyder

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Lorentz Wittrup Schønheyder (født 27. februar 1807, død 13. januar 1890) var prest. Han var sokneprest i Aurskog i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.

Ungdom

Schønheyder ble født i Haus, og var sønn av sokneprest Carl Reinhold Schønheyder og Christiane Marie Wittrup. Farfaren var biskop i Nidaros Johan Christian Schønheyder. Han vokste opp i Trondheim og Leksvik, og var elev på Trondhjems Katedralskole. Han ble teologisk student i Kristiania i 1825, og var ivrig med i Det Norske Studentersamfund, der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på Torvslaget og festen i Studentersamfundet 17. mai.

Karriere

I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten Niels Stockfleth Schultz ved Vår Frue kirke i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han Hospitalspresteembetet ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest Bendix Støren, før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i Aurskog prestegjeld. Dette embetet hadde han hele 38 år.

Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket. Han var også formann i skolekommisjonen i Aurskog kommune, og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i Aurskog og Blaker.

I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann Anders Haneborg, en ære som var få forunt.

I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, der han døde i 1890. I 1885 var han bosatt i andre etasje i Stortingsgata 22.

Familie

Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann Fredrik Christian Otto Hegermann (1769-1841), bror av eidsvollsmannen Diderich Hegermann. Først ble han gift 5. august 1835 med Hanna Monrad Hegermann (1805-1838), andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra Louise Hegermann (1807-1873).

Et av barna hans var ingeniør Otto Schønheyder (1836-1887), som tegnet både Aurskog kirke og Blaker kirke.

Litteratur

• Lorentz Wittrup Schønheyder på WikiStrinda.
• Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. Mal:Bokhylla.
• Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• Mal:Folketelling person.
• Mal:Folketelling person.