Ludvig Meyer

Ludvig Meyer (født 22. april 1861 i Åsgårdstrand, død 3. januar 1938 i Asker) var høyesterettsadvokat, eiendomspekulant og politiker for Arbeiderpartiet.

Han var bror av juristen Nanna Meyer (1863-1958) og faren til Håkon Meyer (1896-1989).

Faren døde da han var tolv år gammel og familien flyttet da til Christiania. I 1875 er familien registert i Holbergs Gade 25. Etter examen artium i 1877 studerte han jus og ble cand.jur. 1882. Han praktiserte som høyesterettsadvokat i Oslo 1886–1936, avbrudt av årene 1904-1907 da var virket i London.

Årene 1891–1903 var han aktiv politiker i Arbeiderpartiet, hvor han kom til å spille en fremtredende, men sterkt omstridt rolle. Han var blant annet formann i partiet i 1897–1900 og redaktør av Social-Demokraten i 1898–1899. Han ble valgt til Kristiania bystyre 1898 og 1901. Ifølge Christian Holtermann Knudsen var Meyer en av hans forbundsfeller i Den socialdemokratiske Forening allerede fra 1885, og Holtermann Knudsen tapte i 1897 formannsstriden mot Meyer med en stemme.

Ludvig Meyer drev advokatpraksis i Kristiania/Oslo i nesten 50 år. Han var knyttet til bohemkretsen, selv om han tilhørte den sosialdemokratiske bevegelsen. Han skaffet seg et kjent navn som Hans Jægers forsvarer i rettssaken i 1885–1886 etter utgivelsen av Fra Kristiania-Bohémen.

Han tapte saken Edvard Munch anla mot ham i 1895 da han ikke ville betale for to bilder Munch hadde malt for ham. Munchs advokat i denne saken var Harald Nørregaard.

Meyer var en velstående mann i 1890-årene, og drev en aktiv eiendomsspekulasjon tjente godt på tomtespekulasjon og byggevirksomhet i nedre del av Bygdøy allé i 1890-årene, hvor han selv flyttet inn i nr. 11. Han tapte imidlertid alle pengene sine ved Kristianiakrakket sommeren 1899.

Kilder

• Ludvig Meyer i Norsk biografisk leksikon
• Ludvig Meyer hos Arbeiderpartiet
• Ludvig Meyer i Historisk befolkningsregister
• Nektet å betale 500 kroner for Munchbilde, Arkivportalen, med de to bildene Meyer ikke ville betale for.