Lulesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Divtasvuona suohkan) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (28 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11699cr | <onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.|Olve Utne}} | ||
'''[[Lulesamisk]]''' er eit samisk språk som ligg geografisk og | '''[[Lulesamisk]]''' (''julevsámegiella'') er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom [[tornesamisk]] (oftast klassifisert som [[nordsamisk]]) i nordaust og [[pitesamisk]] i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant [[lulesamar]] i [[Nord-Salten]] (særlig [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] og delar av [[Narvik kommune|Narvik]] kommunar) i [[Nordland fylke]] så vel som i sørlige [[Gällivare kommun|Gällivare]] og i [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] kommunar i [[Norrbottens län]]. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i [[Sametingets språkforvaltningsområde]] den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune. </onlyinclude> | ||
[[image:11741cr Arran.jpg|thumb|left|Tospråklig skilt ved lulesamisk barnehage i Tysfjord. {{byline|Olve Utne}}]] | |||
== Alfabet == | |||
Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes: | |||
:''Aa Áá Bb Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ <small>(= Ńń, Ññ)</small> Oo Pp Rr Ss Tt Uu Vv <small>(= Ww)</small> Ææ/Ää Åå'' | |||
I tillegg kjem diftongane: | |||
:''ie, oa, uo'' | |||
Vokalen ''æ''/''ä'' blir også uttalt som diftong av mange: ''eæ''. Andre uttaler han som ein lang ''æ''-lyd. | |||
Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar: | |||
:''dj, nj, sj, tj, ts'' | |||
I tillegg blir desse bokstavane brukt i lånord: | |||
:''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö'' | |||
== Grammatikk == | |||
=== Substantiv === | |||
=== Pronomen === | |||
=== Verb === | |||
=== Talord === | |||
==== Grunntal ==== | |||
{| cellspacing="0" cellpadding="5" | | |||
| 0 | |||
| nulla = nållå | |||
| 10 | |||
| lågev | |||
| 20 | |||
| guoktalåhke | |||
|- | |||
| 1 | |||
| akta | |||
| 11 | |||
| lågenanakta | |||
| 21 | |||
| guoktalåkakta | |||
|- | |||
| 2 | |||
| guokta | |||
| 12 | |||
| lågenanguokta | |||
| 22 | |||
| guoktalåkguokta | |||
|- | |||
| 3 | |||
| gålmmå | |||
| 13 | |||
| lågenangållmå | |||
| 23 | |||
| guoktalåkgålmmå | |||
|- | |||
| 4 | |||
| niellja | |||
| 14 | |||
| lågenanniellja | |||
| 24 | |||
| guoktalåkniellja | |||
|- | |||
| 5 | |||
| vihtta | |||
| 15 | |||
| lågenanvihtta | |||
| 25 | |||
| guoktalåkvihtta | |||
|- | |||
| 6 | |||
| guhtta | |||
| 16 | |||
| lågenanguhtta | |||
| 26 | |||
| guoktalåkguhtta | |||
|- | |||
| 7 | |||
| gietjav | |||
| 17 | |||
| lågenangietjav | |||
| 27 | |||
| guoktalåkgietjav | |||
|- | |||
| 8 | |||
| gáktsa | |||
| 18 | |||
| lågenanáktsa | |||
| 28 | |||
| guoktalåkgáktsa | |||
|- | |||
| 9 | |||
| aktse | |||
| 19 | |||
| lågenanaktse | |||
| 29 | |||
| guoktalåkaktse | |||
|- | |||
|} | |||
== Historie == | |||
=== Skriftspråk === | |||
{{thumb|Larslevilaestadius.jpg|[[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]–[[1861]]) var den første som skreiv bøker på lulesamisk.}} | |||
Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av [[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]–[[1861]]) med det religiøse verket ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut ''Tåluts suptsasah'', ei bibelhistorie på 259 sider. | |||
== Sjå også == | == Sjå også == | ||
| Linje 6: | Linje 117: | ||
* [[Sáme girjjebussa]] | * [[Sáme girjjebussa]] | ||
== Lenkjer == | |||
* [http://ntec.no/samisk/ Lulesamisk ordboksapp] ved Simon Paulsen | |||
{{forside|lulesamer}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[kategori:samiske språk]] | [[kategori:samiske språk]] | ||
[[kategori: | [[kategori:lulesamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Tysfjord]] | |||
[[Kategori:Narvik kommune]] | |||
[[kategori:Hamarøy kommune]] | |||
[[kategori:Sørfold kommune]] | |||
[[kategori:Steigen kommune]] | |||
[[kategori:Bodø kommune]] | |||
[[kategori:Fauske kommune]] | |||
[[Kategori:Norrbottens län]] | |||
{{nn}} | |||
Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 11:08
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.
Alfabet
Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes:
- Aa Áá Bb Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ (= Ńń, Ññ) Oo Pp Rr Ss Tt Uu Vv (= Ww) Ææ/Ää Åå
I tillegg kjem diftongane:
- ie, oa, uo
Vokalen æ/ä blir også uttalt som diftong av mange: eæ. Andre uttaler han som ein lang æ-lyd.
Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar:
- dj, nj, sj, tj, ts
I tillegg blir desse bokstavane brukt i lånord:
- Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö
Grammatikk
Substantiv
Pronomen
Verb
Talord
Grunntal
| 0 | nulla = nållå | 10 | lågev | 20 | guoktalåhke |
| 1 | akta | 11 | lågenanakta | 21 | guoktalåkakta |
| 2 | guokta | 12 | lågenanguokta | 22 | guoktalåkguokta |
| 3 | gålmmå | 13 | lågenangållmå | 23 | guoktalåkgålmmå |
| 4 | niellja | 14 | lågenanniellja | 24 | guoktalåkniellja |
| 5 | vihtta | 15 | lågenanvihtta | 25 | guoktalåkvihtta |
| 6 | guhtta | 16 | lågenanguhtta | 26 | guoktalåkguhtta |
| 7 | gietjav | 17 | lågenangietjav | 27 | guoktalåkgietjav |
| 8 | gáktsa | 18 | lågenanáktsa | 28 | guoktalåkgáktsa |
| 9 | aktse | 19 | lågenanaktse | 29 | guoktalåkaktse |
Historie
Skriftspråk
Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av Lars Levi Læstadius (1800–1861) med det religiøse verket Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut Tåluts suptsasah, ei bibelhistorie på 259 sider.
Sjå også
Lenkjer
- Lulesamisk ordboksapp ved Simon Paulsen