Lulesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Divtasvuona suohkan)
(26 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|11699cr lulesamisk salmebok.jpg|Lulesamisk salmebok.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.|Olve Utne}}
'''[[Lulesamisk]]''' er eit samisk språk som ligg geografisk og språkleg mellom [[nordsamisk]] i nordaust og [[pitesamisk]] i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant [[lulesamar]] i [[Nord-Salten]] (særleg [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] kommunar) i [[Nordland fylke]] så vel som i [[Gällivare kommun|Gällivare]] og [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] kommunar i [[Norrbottens län]]. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i [[Sametingets språkforvaltningsområde]] den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. </onlyinclude>
'''[[Lulesamisk]]''' (''julevsámegiella'') er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom [[tornesamisk]] (oftast klassifisert som [[nordsamisk]]) i nordaust og [[pitesamisk]] i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant [[lulesamar]] i [[Nord-Salten]] (særlig [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] kommunar) i [[Nordland fylke]] så vel som i sørlige [[Gällivare kommun|Gällivare]], i [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] og i delar av [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]] kommunar i [[Norrbottens län]]. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i [[Sametingets språkforvaltningsområde]] den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. </onlyinclude>
 
[[image:11741cr Arran.jpg|thumb|left|Tospråklig skilt ved lulesamisk barnehage i Tysfjord. {{byline|Olve Utne}}]]
== Alfabet ==
Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes:
 
:''Aa Áá Bb Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ <small>(=&nbsp;Ńń, Ññ)</small> Oo Pp Rr Ss Tt Uu Vv <small>(=&nbsp;Ww)</small> Ææ/Ää Åå''
 
I tillegg kjem diftongane:
 
:''ie, oa, uo''
 
Vokalen ''æ''/''ä'' blir også uttalt som diftong av mange: ''eæ''. Andre uttaler han som ein lang ''æ''-lyd.
 
Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar:
 
:''dj, nj, sj, tj, ts''
 
I tillegg blir desse bokstavane brukt i lånord:
 
:''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö''
 
== Grammatikk ==
 
=== Substantiv ===
 
=== Pronomen ===
 
=== Verb ===
 
=== Talord ===
 
==== Grunntal ====
 
{| cellspacing="0" cellpadding="5" |
| 0
| nulla = nållå
| 10
| lågev
| 20
| guoktalåhke
|-
| 1
| akta
| 11
| lågenanakta
| 21
| guoktalåkakta
|-
| 2
| guokta
| 12
| lågenanguokta
| 22
| guoktalåkguokta
|-
| 3
| gålmmå
| 13
| lågenangållmå
| 23
| guoktalåkgålmmå
|-
| 4
| niellja
| 14
| lågenanniellja
| 24
| guoktalåkniellja
|-
| 5
| vihtta
| 15
| lågenanvihtta
| 25
| guoktalåkvihtta
|-
| 6
| guhtta
| 16
| lågenanguhtta
| 26
| guoktalåkguhtta
|-
| 7
| gietjav
| 17
| lågenangietjav
| 27
| guoktalåkgietjav
|-
| 8
| gáktsa
| 18
| lågenanáktsa
| 28
| guoktalåkgáktsa
|-
| 9
| aktse
| 19
| lågenanaktse
| 29
| guoktalåkaktse
|-
|}
 
== Historie ==
 
=== Skriftspråk ===
{{thumb|Larslevilaestadius.jpg|[[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]&ndash;[[1861]]) var den første som skreiv bøker på lulesamisk.}}
Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av [[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]&ndash;[[1861]]) med det religiøse verket ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut ''Tåluts suptsasah'', ei bibelhistorie på 259 sider.


== Sjå også ==
== Sjå også ==
Linje 6: Linje 117:
* [[Sáme girjjebussa]]
* [[Sáme girjjebussa]]


== Lenkjer ==
* [http://ntec.no/samisk/ Lulesamisk ordboksapp] ved Simon Paulsen
{{forside|lulesamer}}
{{F1}}
{{F1}}
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:lulesamer]]
[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
[[kategori:Tysfjord kommune]]
[[kategori:Hamarøy kommune]]
[[kategori:Sørfold kommune]]
[[kategori:Steigen kommune]]
[[kategori:Bodø kommune]]
[[kategori:Fauske kommune]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 18:19

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne

Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og Tysfjord kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare, i Jokkmokk og i delar av Arjeplog kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen.

Tospråklig skilt ved lulesamisk barnehage i Tysfjord.
Foto: Olve Utne

Alfabet

Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes:

Aa Áá Bb Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ (= Ńń, Ññ) Oo Pp Rr Ss Tt Uu Vv (= Ww) Ææ/Ää Åå

I tillegg kjem diftongane:

ie, oa, uo

Vokalen æ/ä blir også uttalt som diftong av mange: . Andre uttaler han som ein lang æ-lyd.

Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar:

dj, nj, sj, tj, ts

I tillegg blir desse bokstavane brukt i lånord:

Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö

Grammatikk

Substantiv

Pronomen

Verb

Talord

Grunntal

0 nulla = nållå 10 lågev 20 guoktalåhke
1 akta 11 lågenanakta 21 guoktalåkakta
2 guokta 12 lågenanguokta 22 guoktalåkguokta
3 gålmmå 13 lågenangållmå 23 guoktalåkgålmmå
4 niellja 14 lågenanniellja 24 guoktalåkniellja
5 vihtta 15 lågenanvihtta 25 guoktalåkvihtta
6 guhtta 16 lågenanguhtta 26 guoktalåkguhtta
7 gietjav 17 lågenangietjav 27 guoktalåkgietjav
8 gáktsa 18 lågenanáktsa 28 guoktalåkgáktsa
9 aktse 19 lågenanaktse 29 guoktalåkaktse

Historie

Skriftspråk

Lars Levi Læstadius (18001861) var den første som skreiv bøker på lulesamisk.

Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av Lars Levi Læstadius (18001861) med det religiøse verket Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut Tåluts suptsasah, ei bibelhistorie på 259 sider.

Sjå også

Lenkjer