Lungegården

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. jan. 2018 kl. 15:59 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nonneseter kapell er den eneste gjenværende stående bygning fra klostertiden og tiden som setegård
Foto: Nina Aldin Thune (2007).

Lungegården var en herregård og setegård i Bergen, etablert av riksråd Vincens Lunge på grunnlag av Nonneseter kloster med tilhærende eiendommer som ble overdratt til ham ved sekulariseringen i 1528. Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge til fordel for Eske Bille, og denne gaven som utgjorde tilsammen 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord, er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.

Gården lå ved som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvannet, området som i middelalderen ble kalt Alrekstadvågen etter Alrekstad (Ålrekstad) som var kongsgård fram til kong Øystein Magnusson flyttet den til Holmen på begynnelsen av 1100-tallet. Sundet mellom de to Lungegårdsvannene ble gjenfylt i 1926.

Klosteranlegget ble befestet og ombygget til privatbolig, delvis ved ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken.

Utvikling

Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet.

Kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskjolds farbror, eide Lungegården fra 1724. I Wessels tid som eier ble restene av klosterkirken revet, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell (Nonneseter kapell) som en tid var døvekirke. Også huset som Lunge fått bygget på klosterkirkens grunn ble revet, og Wessel oppførte her i årene 1724–1725 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage.

Utover på 1800-tallet hadde hovedbygningen ulike funksjoner, både utleid til foreninger og som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Etter en brann i 1891 ble bygningen revet.

Eiere

  • Vincens Lunge, 1528-1536.
  • Margrete Nilsdotter, Lunges enke, fra 1536 (datter av fru Inger til Austrått).
  • Blanzflor, datter av Margrete og Vincens Lunge. Gift med Daniel Bildt.
  • Knut Bildt, sønn av Blanzflor og Daniel Bildt.
  • Blanzflor, datter av Knut Bildt. Gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel.
  • Anna, datter av Blazflor og Børge Juel. Gift med Eilerich Jensen Wisborg.
  • Blanzflor Scott, søsterdatter av Anna Juel. Gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun var den siste av Lunges etterkommere som eide gården.
  • Hans Schreuder, kjøpte gården av Blanzflor Scott i 1705, borgermester og generaltollforvalter.
  • Abraham Henriksen Wessel (død 1732) kjøpte gården i 1724. Bygget om.
  • Margrethe Wessel (1677–1758), Wessels enke.
  • Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), datter av Margrethe Wessel fra første ekteskap.
  • Albert Henrik Meyer (1723–1786), sønn av Margrethe Carbiner fra første ekteskap.
  • Danckert Danckertsen Krohn kjøpte gården etter Meyers død i 1786
  • Johanne Margarethe von der Ohe, fra 1795, Krohns enke
  • Albert Henrik Krohn, fra 1804, Krohns brorsønn
  • Staten, kjøpte gården etter Krohns død i 1843.
  • Joachim Friele kjøpte hovedbygningen og deler av marka av Staten i 1843.
  • Hans Joachim Lampe og Jakob B. Kooter kjøpte hovedbygningen i 1849
  • Ulike eiere fram til hovedbygningen brant i 1891 og restene revet.

Kilder

Koordinater: 60.38998° N 5.332537° Ø