Lurdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (pirk)
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som liggere i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Fylkesvei|Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom Lurdalen.
<onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen.}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som ligger i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom dalføret.</onlyinclude>


Ulland er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.  
==Navnet==
{{thumb|948.26 Motiver fra Fiskum (oeb-201626).jpg|Idyll ved Svartkulp i Lurdalen.}}
Ifølge [[Oluf Rygh]] kommer navnet av det gammelnorske «Lúðr» (m.), som betyr «stokk», særlig «udhulet Stok». Han mener at dette kan være bakgrunnen for et elvenavnet «Lura», som da kan ha vært et eldre navn på den øvre delen av Fiskumelva. Lurdalen er også navn på to boplasser, men det er uklart om navnet opprinnelig er brukt bare om denne lokaliteten eller på hele dalføret.
 
==Topografi==
 
Vest for Lurdalen stiger terrenget bratt opp mot [[Sulusåsen]] og [[Beveråsen]], som skiller dalføret fra Kongsberg by og [[Bevergrenda]]. I øst stiger terrenget slakere og glir over i skogsområdene på Fiskum.
 
[[Fiskumelva]] har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig fra blant annet [[Svarttjenna (Lurdalen)|Nordre- og Søndre Svarttjenn]], før den renner ut i [[Kongsvannene (Lurdalen)|Kongsvannene]], som også får tilsig fra [[Grønntjenn (Lurdalen)|Grønntjenn]]. Nedenfor Kongsvannene får vassdraget tilsig fra [[Igletjenn (Lurdalen)|Igletjenn]], [[Lauvlitjenn (Lurdalen)|Lauvlitjenn]], [[Langevann  (Lurdalen)|Langevann]], [[Kniptjenn (Lurdalen)|Kniptjenn]], [[Tiggerudtjenn (Lurdalen)|Tiggerudtjenn]] og [[Brudevolltjenn (Lurdalen)|Brudevolltjenn]] via [[Muggerudtjenn (Lurdalen)|Muggerudtjenn]]. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom [[Kjennerudvannsbekken]]. Fra [[Aslaksrudtjenn (Flesberg)|Aslaksrudtjenn]] og [[Bråtatjenn (Flesberg)|Bråtatjenn]] i Flesberg renner [[Kvernbekken (Flesberg)|Kvernbekken]] østover og ut i [[Langvasselva (Flesberg)|Langvasselva]], som munner ut i [[Dørsjø]].
 
==Historie og bosetning==
{{thumb|Lurdalen skole (oeb-250014).jpg|Lurdalen skole rives (1991).}}
Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.  


Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».  
Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».  


Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.  
Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.  


==Boplasser i Lurdalen==
==Boplasser i Lurdalen==
 
{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191463).jpg|Restene av plassen Storemyr.|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]|1983}}
* [[Kjennerudvannsplassen (Øvre Eiker, 140/1)|Kjennerudvannsplassen]]
* [[Kjennerudvannsplassen (Øvre Eiker, 140/1)|Kjennerudvannsplassen]]
* [[Midnatten (Øvre Eiker, 131/8)|Midnatten]] (under Spissholt)
* [[Midnatten (Øvre Eiker, 131/8)|Midnatten]] (under Spissholt)
Linje 43: Linje 53:
* [[Rørås (Øvre Eiker, 162/7)|Rørås]]
* [[Rørås (Øvre Eiker, 162/7)|Rørås]]
* [[Dalesetra (Øvre Eiker, 162/6)|Dalesetra]]
* [[Dalesetra (Øvre Eiker, 162/6)|Dalesetra]]


==Kilder==
==Kilder==
Linje 50: Linje 58:
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Skolen-250/Skolen-250.pdf Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år (utg.1989)]
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Skolen-250/Skolen-250.pdf Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år (utg.1989)]
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Tidsskrift/Aarbok-OE/1989/aarbok-1989-s057-058.pdf Årbok for Øvre Eiker 1989, s.57-58]
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Tidsskrift/Aarbok-OE/1989/aarbok-1989-s057-058.pdf Årbok for Øvre Eiker 1989, s.57-58]
 
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94197@21467=on Rygh, Oluf: Norske Gaardsnavne, bind 5, s.278]
 
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori: Områder i Øvre Eiker kommune]]
{{Artikkelkoord|59.7161|N|9.6972|Ø}}
[[Kategori:Lurdalen|  ]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Fiskum]]
[[Kategori: Fiskum]]
{{F2}}

Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 01:11

Søndre Haugen i Lurdalen.

Lurdalen er en sidedal til Numedal, som ligger i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Fylkesvei 96 går gjennom dalføret.

Navnet

Idyll ved Svartkulp i Lurdalen.

Ifølge Oluf Rygh kommer navnet av det gammelnorske «Lúðr» (m.), som betyr «stokk», særlig «udhulet Stok». Han mener at dette kan være bakgrunnen for et elvenavnet «Lura», som da kan ha vært et eldre navn på den øvre delen av Fiskumelva. Lurdalen er også navn på to boplasser, men det er uklart om navnet opprinnelig er brukt bare om denne lokaliteten eller på hele dalføret.

Topografi

Vest for Lurdalen stiger terrenget bratt opp mot Sulusåsen og Beveråsen, som skiller dalføret fra Kongsberg by og Bevergrenda. I øst stiger terrenget slakere og glir over i skogsområdene på Fiskum.

Fiskumelva har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig fra blant annet Nordre- og Søndre Svarttjenn, før den renner ut i Kongsvannene, som også får tilsig fra Grønntjenn. Nedenfor Kongsvannene får vassdraget tilsig fra Igletjenn, Lauvlitjenn, Langevann, Kniptjenn, Tiggerudtjenn og Brudevolltjenn via Muggerudtjenn. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom Kjennerudvannsbekken. Fra Aslaksrudtjenn og Bråtatjenn i Flesberg renner Kvernbekken østover og ut i Langvasselva, som munner ut i Dørsjø.

Historie og bosetning

Lurdalen skole rives (1991).

Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på Fiskum. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved Sølvverkets gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet Kjennerudvannsgruvene og Skarragruvene. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.

Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «Luringen», samt Lurdalen lokallag av Øvre Eiker Arbeiderparti. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».

Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.

Boplasser i Lurdalen

Restene av plassen Storemyr.
Foto: Arne Thorkildsen (1983).

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Lurdalen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Koordinater: 59.7161° N 9.6972° Ø