Lurdalen: Forskjell mellom sideversjoner
(opprettet) |
|||
Linje 23: | Linje 23: | ||
* [[Langås (Øvre Eiker, 133/12)|Langås]] | * [[Langås (Øvre Eiker, 133/12)|Langås]] | ||
* [[Løkka (Øvre Eiker, 134/15)|Løkka]] | * [[Løkka (Øvre Eiker, 134/15)|Løkka]] | ||
* [[Lisetra (Øvre Eiker, 135/18)]] | * [[Lisetra (Øvre Eiker, 135/18)|Lisetra]] | ||
* [[Ottersplassen (Øvre Eiker, 141/10)|Ottersplassen]] | * [[Ottersplassen (Øvre Eiker, 141/10)|Ottersplassen]] | ||
* [[Brudevollen (Øvre Eiker, 141/9)|Brudevollen]] | * [[Brudevollen (Øvre Eiker, 141/9)|Brudevollen]] | ||
Linje 44: | Linje 44: | ||
* [[Rørås (Øvre Eiker, 162/7)|Rørås]] | * [[Rørås (Øvre Eiker, 162/7)|Rørås]] | ||
* [[Dalesetra (Øvre Eiker, 162/6)|Dalesetra]] | * [[Dalesetra (Øvre Eiker, 162/6)|Dalesetra]] | ||
==Kilder== | |||
* Arne Thorkildsens boplassregistrering | |||
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Skolen-250/Skolen-250.pdf Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år (utg.1989)] | |||
* [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Tidsskrift/Aarbok-OE/1989/aarbok-1989-s057-058.pdf Årbok for Øvre Eiker 1989, s.57-58] |
Sideversjonen fra 29. okt. 2011 kl. 18:10
Lurdalen er en sidedal til Numedal, som liggere i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Lurdalsveien (Fylkesvei 96) går gjennom dalen.
Ulland er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på Fiskum. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved Sølvverkets gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet Kjennerudvannsgruvene og Skarragruvene. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.
Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «Luringen», samt Lurdalen lokallag av Øvre Eiker Arbeiderparti. På 1980-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».
Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.
Boplasser i Lurdalen
- Kjennerudvannsplassen
- Midnatten (under Spissholt)
- Midnatten (under Basserud)
- Kronløkka
- Mosåsen
- Byggmesterplassen
- Såtevollen
- Spenillen
- Tiggerud
- Langås
- Løkka
- Lisetra
- Ottersplassen
- Brudevollen
- Biring
- Søndre Snaret
- Nordre Snaret
- Knipen
- Grønnli
- Finnerud
- Aspesetra
- Langemyr
- Søndre Haugen
- Lauvlia
- Nyrudsetra
- Myrhagen
- Øvre Lurdalen
- Nedre Lurdalen
- Bokkeplassen
- Storemyr
- Rørås
- Dalesetra
Kilder
- Arne Thorkildsens boplassregistrering
- Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år (utg.1989)
- Årbok for Øvre Eiker 1989, s.57-58