Lurdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som liggere i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom dalføret.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som liggere i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom dalføret.</onlyinclude>


[[Lurdalselva]] har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig av flere vann, som [[Svarttjenna (Lurdalen)|Nordre- og Søndre Svarttjenn (Lurdalen)]] og renner ut i [[Kongsvannene (Lurdalen)|Kongsvannene]], som også får tilsig fra [[Grønntjenn (Lurdalen)|Grønntjenn]]. Nedenfor Kongsvannene skifter vassdraget navn til Fiskumelva, som får tilsig fra [[Igletjenn (Lurdalen)|Igletjenn]], [[Lauvlitjenn (Lurdalen)|Lauvlitjenn]], Langevann  (Lurdalen)|Langevann, [[Kniptjenn (Lurdalen)|Kniptjenn]], [[Tiggerudtjenn (Lurdalen)|Tiggerudtjenn]] og [[Brudevolltjenn (Lurdalen)|Brudevolltjenn]] via [[Muggerudtjenn (Lurdalen)|Muggerudtjenn]]. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom [[Kjennerudvannsbekken]]. Fra [[Aslaksrudtjenn (Flesberg)|Aslaksrudtjenn]] og [[Bråtatjenn (Flesberg)|Bråtatjenn]] i Flesberg renner [[Kvernbekken (Flesberg)|Kvernbekken]] østover og ut i [[Langvasselva (Flesberg)|Langvasselva]], som munner ut i [[Dørsjø]].  
[[Lurdalselva]] har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig av flere vann, som [[Svarttjenna (Lurdalen)|Nordre- og Søndre Svarttjenn]] og renner ut i [[Kongsvannene (Lurdalen)|Kongsvannene]], som også får tilsig fra [[Grønntjenn (Lurdalen)|Grønntjenn]]. Nedenfor Kongsvannene skifter vassdraget navn til Fiskumelva, som får tilsig fra [[Igletjenn (Lurdalen)|Igletjenn]], [[Lauvlitjenn (Lurdalen)|Lauvlitjenn]], [[Langevann  (Lurdalen)|Langevann]], [[Kniptjenn (Lurdalen)|Kniptjenn]], [[Tiggerudtjenn (Lurdalen)|Tiggerudtjenn]] og [[Brudevolltjenn (Lurdalen)|Brudevolltjenn]] via [[Muggerudtjenn (Lurdalen)|Muggerudtjenn]]. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom [[Kjennerudvannsbekken]]. Fra [[Aslaksrudtjenn (Flesberg)|Aslaksrudtjenn]] og [[Bråtatjenn (Flesberg)|Bråtatjenn]] i Flesberg renner [[Kvernbekken (Flesberg)|Kvernbekken]] østover og ut i [[Langvasselva (Flesberg)|Langvasselva]], som munner ut i [[Dørsjø]].  




Ulland er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.  
Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.  


Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».  
Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».  

Sideversjonen fra 29. okt. 2011 kl. 19:04

Søndre Haugen i Lurdalen

Lurdalen er en sidedal til Numedal, som liggere i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Fylkesvei 96 går gjennom dalføret.

Lurdalselva har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig av flere vann, som Nordre- og Søndre Svarttjenn og renner ut i Kongsvannene, som også får tilsig fra Grønntjenn. Nedenfor Kongsvannene skifter vassdraget navn til Fiskumelva, som får tilsig fra Igletjenn, Lauvlitjenn, Langevann, Kniptjenn, Tiggerudtjenn og Brudevolltjenn via Muggerudtjenn. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom Kjennerudvannsbekken. Fra Aslaksrudtjenn og Bråtatjenn i Flesberg renner Kvernbekken østover og ut i Langvasselva, som munner ut i Dørsjø.


Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på Fiskum. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved Sølvverkets gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet Kjennerudvannsgruvene og Skarragruvene. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.

Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «Luringen», samt Lurdalen lokallag av Øvre Eiker Arbeiderparti. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».

Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.

Idyll ved Svartkulp i Lurdalen

Boplasser i Lurdalen


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lurdalen&oldid=231085»