Lysaker (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:


== Historie ==
== Historie ==
Gården hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (rådmann)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4.
Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (rådmann)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4.


I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.


Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}}

Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 09:05

Lysaker i 1918
Lysaker gamle gjestgiveri

Lysaker er en tidligere matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet Liuszagger, den lyse åker.

Historie

Gården ble ryddet i yngre jernalder og hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Kristoffer Urne og assessor Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelva. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var Solli, som har gitt navn til veiene Solliveien og Sollisvingen i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4.

I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens Lysaker stasjon og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.

Våren 1716, under Store nordiske krig, ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av Karl XIIs karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for Lillehammer. Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.

Kilder

  • Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Lysaker (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.913429° N 10.636225° Ø