Lysaker (gård i Bærum)

Lysaker, tidligere gård i Bærum, gårdsnr. 40, lå ved Lysaker bro. Gården hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len. I 1578 skrevet Liuszagger, den lyse åker. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Kristoffer Urne og assessor Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård. Størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelva. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens Lysaker stasjon og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.

Våren 1716, under Den store nordiske krig, ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av Karl 12s karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for Lillehammer. Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.