Lysaker Kemiske Fabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I [[1916]] fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I [[1916]] fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | ||
Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]]. | Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis. | ||
Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud gård]]. Direktøren ved Lysaker kjemiske kjøpte i 1925 [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker gård]]. Lysaker kjemiske ble siden drevet av Lysaker Mølle. | Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud gård]]. Direktøren ved Lysaker kjemiske kjøpte i 1925 [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker gård]]. Lysaker kjemiske ble siden drevet av Lysaker Mølle. | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 07:50
Lysaker Kemiske Fabrik er en tidligere industribedrift som hadde adresse Lilleakerveien 2 og lå ved munningen av Lysakerelva på østbredden i Aker herred. Den ble etablert i 1859 som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik, og som skiftet navn til til Lysaker Kemiske Fabrik i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat Henrik Homan, bankier Thomas Heftye og brukseier Johan Brandt i selskapets første styre («direksjon»).
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.I 1890 ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I 1916 fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til Lysaker stasjon og inn på fabrikktomten.
Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på Ytterøy i Trøndelag og i Ølve ved Hardangerfjorden, og selvforsynt med svovelkis.
Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av Sollerud gård. Direktøren ved Lysaker kjemiske kjøpte i 1925 Lysaker gård. Lysaker kjemiske ble siden drevet av Lysaker Mølle.
Under andre verdenskrig ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for den tyske okkupasjonsmakten for framstilling av sprengstoff, og i juni 1944 utførte Oslogjengen en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken.
Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.
I 1969 ble fabrikken kjøpt opp av Borregaard A/S, og fabrikken ble året etter lagt ned og produksjonen flyttet til Sarpsborg da Borregaard utvidet sin kapasitet der. Området er senere rehabilitert og bygget om til kontorer.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Lysaker Kemiske Fabrik er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |