Lysaker gjestgiveri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]}}
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]}}
'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.
'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet.  
 
Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom.  
 
Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.


I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.
I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.
== Eksterne lenker ==
* [https://www.vegvesen.no/_attachment/273374/binary/483115?fast_title=Lysaker+gjestgiveri.pdf Lysaker gjestgiveri] hos [[Norsk vegmuseum]]


{{Artikkelkoord|59.91247|N|10.63636|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->
{{Artikkelkoord|59.91247|N|10.63636|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->
Linje 11: Linje 18:
[[Kategori:Overnattingssteder]]
[[Kategori:Overnattingssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 20:45

Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til Norsk vegmuseum og benyttes som selskapslokale.

Lysaker gjestgiveri var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av Lysakerelva fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet.

Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på akerssiden av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av Lysaker-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom.

Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av Karl XII under det første Norgesfelttoget i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til Sollerud i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med mansardtak som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen i Lillehammer kommune, hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

Eksterne lenker


Koordinater: 59.91247° N 10.63636° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Lysaker gjestgiveri er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.