Lysakerelva: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kategori) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lysaker.jpg|Lysakerelva på Lysaker.|Kjetil Lenes|2006}} | <onlyinclude>{{thumb|Lysaker.jpg|Lysakerelva på Lysaker med blikket på [[Lilleaker (Oslo)|Lilleaker]].|Kjetil Lenes|2006}} | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av Lysakerelva med [[Lysaker Kemiske Fabrik]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av Lysakerelva med [[Lysaker Kemiske Fabrik]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
'''[[Lysakerelva]]''' er ei omkring sju kilometer lang elv som renner fra [[Bogstadvannet]] i [[Oslo]] til [[Oslofjorden]]. Den renner ut i fjorden ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]] i [[Lysakerfjorden]], mellom [[Snarøya]] og [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. Den utgjør en del av [[Lysakervassdraget]] som har [[Sørkedalselva]] med [[Langlielva (Oslo)|Langlielva]] og [[Heggelielva (Oslo)|Heggelielva]] som øvre del. | '''[[Lysakerelva]]''' er ei omkring sju kilometer lang elv som renner fra [[Bogstadvannet]] i [[Oslo]] til [[Oslofjorden]]. Den renner ut i fjorden ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]] i [[Lysakerfjorden]], mellom [[Snarøya]] og [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. Den utgjør en del av [[Lysakervassdraget]] som har [[Sørkedalselva]] med [[Langlielva (Oslo)|Langlielva]] og [[Heggelielva (Oslo)|Heggelielva]] som øvre del. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]] som er en oppdemmet dam av elven, [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller. | Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]] som er en oppdemmet dam av elven, [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller. | ||
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Jarfossen]] på 22 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av | I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Jarfossen]] på 22 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn. | ||
[[Lysakerelven stasjon]] var tidligere siste stopp før bygrensa på [[Kolsåsbanen]]. Den er nå nedlagt og erstatta av nye [[Bjørnsletta stasjon]]. | [[Lysakerelven stasjon]] var tidligere siste stopp før bygrensa på [[Kolsåsbanen]]. Den er nå nedlagt og erstatta av nye [[Bjørnsletta stasjon]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
<gallery widths=200 heights=200> | <gallery widths=200 heights=200> | ||
Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] med mølledammen bak.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}} | |||
Fil:Grini mølle.jpg|[[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] og demningen som skaper [[Grinidammen]]{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1943}} | |||
Fil:903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og [[Lysaker Kemiske Fabrik]] i bakgrunnen.{{byline|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og [[Lysaker Kemiske Fabrik]] i bakgrunnen.{{byline|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Fil:Lysakerlven utløp.jpg|Utløpet med [[Lysaker brygge]] til venstre og [[Sollerudstranda]] til høyre, hvor også [[Dyrafjeld]] ligger fortøyd.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 30: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Kommunegrenser]] | |||
[[Kategori:Fylkesgrenser]] | [[Kategori:Fylkesgrenser]] | ||
[[Kategori:Lysakervassdraget]] | [[Kategori:Lysakervassdraget]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 09:43
Lysakerelva er ei omkring sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør en del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.
Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var Voksen mølle og Grini mølle ved Grinidammen som er en oppdemmet dam av elven, Granfos Brug, O. Mustad & Søn, Barnengen Tekniske Fabrik og Lysaker Kemiske Fabrik. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er Jarfossen på 22 meter og Granfossen på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra Jar til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn.
Lysakerelven stasjon var tidligere siste stopp før bygrensa på Kolsåsbanen. Den er nå nedlagt og erstatta av nye Bjørnsletta stasjon.
Galleri
Lysakerelva renner fra Bogstadvannet.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Voksen mølle med mølledammen bak.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo byarkiv (1914).
Grini sag, mølle og kraftstasjon og demningen som skaper GrinidammenFoto: Fritz Holland/Oslo Museum (1943).
Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.Foto: Ukjent (Nasjonalbiblioteket).
Utløpet med Lysaker brygge til venstre og Sollerudstranda til høyre, hvor også Dyrafjeld ligger fortøyd.Foto: Pål Giørtz (2018).
Kilder
- Lysakerelva på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Heide, Eivind: Lysakerelva: Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø. Oslo. 1983.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, b. 2 s. 134
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.