Lysakerelva: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Navnet er etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]] nederst ved elva i [[Bærum kommune|Bærum]], der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av gammelnorsk ''Ljosaker'', en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva ''Foð'' eller ''Fað'', som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården [[Fåbro (Oslo)|Fåbro]] som ligger ved elvebredden. Siden [[1874]] har elva markert grensa mellom [[Aker herred|Aker]]/Oslo og [[Bærum]], og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene [[Aker prestegjeld|Aker]] og [[Asker prestegjeld|Asker]].</onlyinclude> | Navnet er etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]] nederst ved elva i [[Bærum kommune|Bærum]], der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av gammelnorsk ''Ljosaker'', en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva ''Foð'' eller ''Fað'', som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården [[Fåbro (Oslo)|Fåbro]] som ligger ved elvebredden. Siden [[1874]] har elva markert grensa mellom [[Aker herred|Aker]]/Oslo og [[Bærum]], og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene [[Aker prestegjeld|Aker]] og [[Asker prestegjeld|Asker]].</onlyinclude> | ||
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]], [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller. | Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]] som er en oppdemmet dam av elven, [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller. | ||
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Jarfossen]] på 22 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elven. Nederst i elva er det småbåthavn. | I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Jarfossen]] på 22 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elven. Nederst i elva er det småbåthavn. | ||
Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 20:10
Lysakerelva er ei omkring sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør en del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.
Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var Voksen mølle og Grini mølle ved Grinidammen som er en oppdemmet dam av elven, Granfos Brug, O. Mustad & Søn, Barnengen Tekniske Fabrik og Lysaker Kemiske Fabrik. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er Jarfossen på 22 meter og Granfossen på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elven. Nederst i elva er det småbåthavn.
Lysakerelven stasjon var tidligere siste stopp før bygrensa på Kolsåsbanen. Den er nå nedlagt og erstatta av nye Bjørnsletta stasjon.
Galleri
Lysakerelva renner fra Bogstadvannet.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.Foto: Ukjent (Nasjonalbiblioteket).
Kilder
- Lysakerelva på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Heide, Eivind: Lysakerelva: Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø. Oslo. 1983.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, b. 2 s. 134
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.