Lysakerelva: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lysaker.jpg|Lysakerelva på Lysaker med blikket på [[Lilleaker (Oslo)|Lilleaker]].|Kjetil Lenes|2006}}
{{Infoboks elv
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av Lysakerelva med [[Lysaker Kemiske Fabrik]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
| navn            =
'''[[Lysakerelva]]''' er ei omkring sju kilometer lang elv som renner fra [[Bogstadvannet]] i [[Oslo]] til [[Oslofjorden]]. Den renner ut i fjorden ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]] i [[Lysakerfjorden]], mellom [[Snarøya]] og [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. Den utgjør en del av [[Lysakervassdraget]] som har [[Sørkedalselva]] med [[Langlielva (Oslo)|Langlielva]] og [[Heggelielva (Oslo)|Heggelielva]] som øvre del.
| bilde            = Lysaker.jpg
| bildetekst      = Lysakerelva på Lysaker med blikket på [[Lilleaker (Oslo)|Lilleaker]].{{byline|Kjetil Lenes|2006}}
| altnavn          = Fåd
| lengde          = 7,7
| fall            = 145
| middelvannføring = 3,92
| nedslagsfelt    = 177,1
| kilde            = [[Bogstadvannet]]
| kildehøyde      = 145
| utløp            = [[Lysakerfjorden]]
| utløphøyde      = 0
| gjennom          =
| sideelver        =
}}
<onlyinclude>{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av Lysakerelva med [[Lysaker Kemiske Fabrik]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
'''[[Lysakerelva]]''' er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra [[Bogstadvannet]] i [[Oslo]] til [[Oslofjorden]]. Den renner ut i fjorden ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]] i [[Lysakerfjorden]], mellom [[Snarøya]] og [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. Den utgjør nedre del av [[Lysakervassdraget]] som har [[Sørkedalselva]] med [[Langlielva]] og [[Heggelielva]] som øvre del.


Navnet er etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]] nederst ved elva i [[Bærum kommune|Bærum]], der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av gammelnorsk ''Ljosaker'', en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva ''Foð'' eller ''Fað'', som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården [[Fåbro (Oslo)|Fåbro]] som ligger ved elvebredden. Siden [[1874]] har elva markert grensa mellom [[Aker herred|Aker]]/Oslo og [[Bærum]], og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene [[Aker prestegjeld|Aker]] og [[Asker prestegjeld|Asker]].</onlyinclude>
Navnet er etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]] nederst ved elva i [[Bærum kommune|Bærum]], der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av gammelnorsk ''Ljosaker'', en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva ''Foð'' eller ''Fað'', som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården [[Fåbro (Oslo)|Fåbro]] som ligger ved elvebredden. Siden [[1874]] har elva markert grensa mellom [[Aker herred|Aker]]/Oslo og [[Bærum]], og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene [[Aker prestegjeld|Aker]] og [[Asker prestegjeld|Asker]].</onlyinclude>
{{thumb|Mølledammen Ullern.JPG|Mølledammen til [[Ullern mølle]] som var i drift 1867–1913. Demningen revet i 1950-åra.|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]|ca 1940}}
Elva med det tilhørende terrenget som grense tydeliggjøres ved at både biler og skinnegående trafikk krysser Lysakerelven bare på tre steder, Lysaker, [[Øraker (strøk)|Øraker]]/[[Jar (Bærum)|Jar]] og [[Grini (Bærum)|Grini]]. Skinnegående trafikk er toglinjen som krysser Lysakerelva helt nede ved utløpet, [[Kolsåsbanen]] ved Øraker/Jar og [[Røabanen]] ved Grini.
{{Utdypende artikkel|Lysakerelvas virksomheter}}
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]] som er en oppdemmet dam av elven, [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.


Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var [[Voksen mølle]] og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]] som er en oppdemmet dam av elven, [[Granfos Brug]], [[O. Mustad & Søn]], [[Barnengen Tekniske Fabrik Norsk Aktieselskap|Barnengen Tekniske Fabrik]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.  
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Røafossen (Oslo)|Røafossen]] på 14,9 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] (også kalt Fåbrofossen) på 12 meter. Trass i at fallhøyden ikke er på mer enn 5,5 meter, må også [[Jarfossen (Bærum)|Jarfossen]] nevnes.  


I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er [[Jarfossen]] på 22 meter og [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Granfossen]] på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn.
Mellom Bogstadvannet og fjorden er høydeforskjellen 145 meter, og det er anlagt turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra [[Jar (Bærum)|Jar]] til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn.


[[Lysakerelven stasjon]] var tidligere siste stopp før bygrensa på [[Kolsåsbanen]]. Den er nå nedlagt og erstatta av nye [[Bjørnsletta stasjon]].
[[Lysakerelven stasjon]] var tidligere siste stopp før bygrensa på [[Kolsåsbanen]]. Den er nå nedlagt og erstatta av nye [[Bjørnsletta stasjon]].
Fra Granfossen og nordover til [[Wilses vei]] tilhørte elvebredden [[Jar (gård i Bærum)|Jar gård]]. Denne var eid av Jars grunneier, familien Løvenskiold, helt til kommunen kjøpte hele området (bnr. 47) i 1972. De fikk også med noe av elvebredden nordover på [[Nedre Voll (gård i Bærum)|Nedre Voll]]s grunn, som også var eid av Løvenskiold og hadde gnr. 37/2.


==Galleri==
==Galleri==
Linje 15: Linje 36:
<gallery widths=200 heights=200>
<gallery widths=200 heights=200>
Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fil:Øvre fossum sag 2.jpg|Utløpet av Bogstadvannet. {{byline|Hans Otto Finstad/''Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon''}}
Fil:Oslo, Lysakerelva, Hammerfossen.jpg|[[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] drøyt 500 meter nedenfor Lysakerelvas utspring sør i Bogstadvannet.{{byline|Roy Olsen|2011}}
Fil:Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] med mølledammen bak.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}}
Fil:Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] med mølledammen bak.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}}
Fil:Grini mølle.jpg|[[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] og demningen som skaper [[Grinidammen]]{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1943}}
Fil:Grini mølle.jpg|[[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] og demningen som skaper [[Grinidammen]]{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1943}}
Fil:LysakerelvaGrinifossen.jpg|Grinifossen med villabebyggelse på Røa i bakgrunnen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2006)}}
Fil:Oslo Lysakerelva Nordre Rødfossen 060508.jpg|Et stykke sør for Grinifossen kommer Nordre Rødfossen til syne. {{byline|Leif-Harald Ruud (2006)}}
Fil:Oslo Røafossen-1 040520.jpg|Den mektige [[Røafossen (Oslo)|Røafossen]]. {{byline|Leif-Harald Ruud (2004)}}
Fil:LysakerelvaFabrofossen.jpg|Granfossen ligger like nord for industriområdet i elvas nederste del. {{byline|Leif-Harald Ruud (2006)}}
Fil:LysakerelvaIndustri.jpg|Det ble i 1991 anlagt en laksetrapp i Møllefossen der [[Lysaker mølle]] engang lå. {{byline|Leif-Harald Ruud (2017)}}
Fil:903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og [[Lysaker Kemiske Fabrik]] i bakgrunnen.{{byline|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og [[Lysaker Kemiske Fabrik]] i bakgrunnen.{{byline|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Lysaker - no-nb digifoto 20150212 00170 NB MIT FNR 13470 A.jpg|Jernbanebrua med båthavn og [[Lysaker Kemiske Fabrik]] i bakgrunnen.{{byline|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:855 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150819 00165 bldsa PK22218.jpg|Toget passserer elva på Lysaker.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1953}}
Fil:Lysakerlven utløp.jpg|Utløpet med [[Lysaker brygge]] til venstre og [[Sollerudstranda]] til høyre, hvor også [[Dyrafjeld]] ligger fortøyd.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}}
Fil:Lysakerlven utløp.jpg|Utløpet med [[Lysaker brygge]] til venstre og [[Sollerudstranda]] til høyre, hvor også [[Dyrafjeld]] ligger fortøyd.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}}
</gallery>
</gallery>
Linje 24: Linje 54:


*{{WP-lenke|Lysakerelva|nb}}
*{{WP-lenke|Lysakerelva|nb}}
*«Tinglyste eiendommer i Asker og Bærum», ''Asker og Bærums Budstikke'' 7. september 1972
* Heide, Eivind: ''Lysakerelva: Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø''. Oslo. 1983.
* Heide, Eivind: ''Lysakerelva: Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø''. Oslo. 1983.
* [[Rygh, Oluf]]: ''[[Norske Gaardnavne]], [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21806%404948=on b. 2 s. 134]
* [[Rygh, Oluf]]: ''[[Norske Gaardnavne]], [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21806%404948=on b. 2 s. 134]
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Bærumhistorie.no: [https://barumhistorie.no/Lysaker%20web/Lysakerelven/Roa%20molle.html Røa mølle]


{{artikkelkoord|59.9329675|N|10.5637338|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9115|N|10.6420|Ø}}<!-- Utløpet i Lysakerfjorden-->


[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Kommunegrenser]]
[[Kategori:Fylkesgrenser]]
[[Kategori:Fylkesgrenser]]
[[Kategori:Lysakervassdraget]]
[[Kategori:Lysakervassdraget]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 27. mar. 2024 kl. 14:40

Lysakerelva
Lysaker.jpg
Lysakerelva på Lysaker med blikket på Lilleaker.
Foto: Kjetil Lenes (2006).
Basisopplysninger
Alt. navn: Fåd
Lengde: 7,7 km
Samlet fall: 145 m
Middelvannføring: 3,92 m³/s
Nedslagsfelt: 177,1 km²
Kilde: Bogstadvannet
Høyde ved kilde 145 moh.
Utløp: Lysakerfjorden
Høyde ved utløp: 0 moh.
Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik.

Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.

Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.

Mølledammen til Ullern mølle som var i drift 1867–1913. Demningen revet i 1950-åra.
Foto: Esther Langberg/Oslo Museum (ca 1940).

Elva med det tilhørende terrenget som grense tydeliggjøres ved at både biler og skinnegående trafikk krysser Lysakerelven bare på tre steder, Lysaker, Øraker/Jar og Grini. Skinnegående trafikk er toglinjen som krysser Lysakerelva helt nede ved utløpet, Kolsåsbanen ved Øraker/Jar og Røabanen ved Grini.

Utdypende artikkel: Lysakerelvas virksomheter

Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var Voksen mølle og Grini mølle ved Grinidammen som er en oppdemmet dam av elven, Granfos Brug, O. Mustad & Søn, Barnengen Tekniske Fabrik og Lysaker Kemiske Fabrik. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.

I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er Røafossen på 14,9 meter og Granfossen (også kalt Fåbrofossen) på 12 meter. Trass i at fallhøyden ikke er på mer enn 5,5 meter, må også Jarfossen nevnes.

Mellom Bogstadvannet og fjorden er høydeforskjellen 145 meter, og det er anlagt turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra Jar til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn.

Lysakerelven stasjon var tidligere siste stopp før bygrensa på Kolsåsbanen. Den er nå nedlagt og erstatta av nye Bjørnsletta stasjon.

Fra Granfossen og nordover til Wilses vei tilhørte elvebredden Jar gård. Denne var eid av Jars grunneier, familien Løvenskiold, helt til kommunen kjøpte hele området (bnr. 47) i 1972. De fikk også med noe av elvebredden nordover på Nedre Volls grunn, som også var eid av Løvenskiold og hadde gnr. 37/2.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.9115° N 10.6420° Ø