Lysholmsminde

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Lysholmsminde var en lystgård på Ladehalvøya i Trondheim kommune.

Øst på Ladehalvøya under lystgården Devle lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Gerhard Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. Devlehavn som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.

I 1794 overlot hovedgårdens eier Henrik Meincke et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra sildtrankokeri (det første i landet) til produksjon av såper, salpeter, fargestoffer, salt og tangaske mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul Anton Jenssen kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.

I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel Fagerheim. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av Smedstua som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Litteratur og kilder