Møller og kverner i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tillegg)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(29 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Møller i Skedsmo]]''' er en tabellarisk oversikt over møllene i [[Skedsmo]]. Hver mølle vil få sin egen artikkel.
'''[[Møller og kverner i Skedsmo]]''' er en tabellarisk oversikt over møllene i [[Skedsmo]]. Hver mølle vil få sin egen artikkel.
   
   
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 10: Linje 10:
!Fotografi
!Fotografi
|-
|-
|[[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)| Bekkekverna på Luke]]
|[[Bekkekverna på Branderud (Skedsmo)|Bekkekverna på Branderud]]
|Nevnt i 1717.
|Nevnt i matrikkelen 1666.
|Før 1900.
|Ved [[Branderudbekken (Skedsmo)|Branderudbekken]] som mellom Branderud og [[Kopperud (Skedsmo)|Kopperud]].
|Beskrevet som en "udyktig kvern" i matrikkelen.
|
|-
|[[Bekkekverna på Enger (Skedsmo)|Bekkekverna på Enger]]
|Nevnt i en auksjonsprotokoll i 1726.
|
|Ved [[Vestengbekken (Skedsmo)|Vestengbekken]] som renner over gården.
|
|
|-
|[[Bekkekverna på Foss (Skedsmo)|Bekkekverna på Foss]]
|Nevnt i en salgskontrakt 1795.
|
|Ved et vannfal i [[Fossbekken (Skedsmo)|Fossbekken]] som renner over eiendommen.
|
|
|-
|[[Bekkekverna på Fossum (Skedsmo)|Bekkekverna på Fossum]]
|En bekkekvern er nevnt i Statholderskapets regnskap i 1685 
|
|
|Den er beskrevet som en ”ringe bekkekvern” i 1717. et er usikkbygdemølla [[Fossum mølle]] ble bygd.
|
|-
|[[Bekkekverna på Haugli (Skedsmo)|Bekkekverna på Haugli]]
|
|
|Ved bekken [[Jeksla (Skedsmo)|Jeksla]]
|
|
|-
|[[Bekkekverna på Haugsholen (Skedsmo)|Bekkekverna på Haugsholen]]
|Oppført i matrikkelen 1666, i et skattemanntall 1717, i matrikkelforarbeidet 1723 og i en takstprotokoll 1802.
|
|
|Ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]] på gården [[Luke(Skedsmo)|Luke]].
|Ved [[Ramstadbekken (Skedsmo)|Ramstadbekken]]
|Kvernhuset var falt ned i 1810.
|I 1666 beskrevet som en «ringe kvern» der en «malte til husnøtte», en «forfalt og øde kvern» i 1723, en flomkvern i 1802.  
|
|
|-
|-
|[[Bekkekverna på Nordre Karterud (Skedsmo)| Bekkekverna på Nordre Karterud]]
|[[Bekkekverna på Hellerud (Skedsmo)|Bekkekverna på Hellerud]]
|
|
|
|Lå opprinnelig under [[Sundtveita (Skedsmo)|Sundtveita]]
|
|-
|[[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)|Bekkekverna på Holm]]
|Nevnt i matrikkelen 1666.
|
|Ved [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]]
|I 1666 er den beskrevet som en "ringe flombekkvern" der det males "til husnøtte". I et skifte 1749 nevnes at kvernhuset har to melkverner og to grynkverner. Kverna ble brukt i 1856.
|
|-
|[[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)|Bekkekverna på Luke]]
|Nevnt i et skattemanntall 1717.
|
|Ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]]
|Kvernhuset var forråtnet og til dels falt ned i 1810.
|
|-
|[[Bekkekverna på Nordre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Nordre Asak]]
|En kvernstø er nevnt i et skifte 1762.
|
|Ved [[Stordalsbekken (Skedsmo)|Stordalsbekken]]
|
|
|-
|[[Bekkekverna på Nordre Karterud (Skedsmo)|Bekkekverna på Nordre Karterud]]
|Nevnt i [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet i 1723]]
|Nevnt i [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet i 1723]]
|
|
|Ved [[Karterudbekken (Skedsmo)|Karterudbekken]].
|Ved [[Karterudbekken (Skedsmo)|Karterudbekken]].
|Beskrevet som en "ringe bekkekvern".
|
|-
|[[Bekkekverna på Ringnes (Skedsmo)|Bekkekverna på Ringnes]]
|Nevnt i en besiktigelse i 1668
|
|
|Ved Ringnesbekken.
|Kunne male en tønne korn når det var stor vannføring i bekken.
|
|
|-
|-
|[[Bekkekverna på Ryen (Skedsmo)|Bekkekverna på Ryen]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Bekkekverna på Solberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Solberg]]
|[[Bekkekverna på Solberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Solberg]]
|Nevnt i matrikkelen 1666.
|Nevnt i matrikkelen 1666.
|
|
|Ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)|Ringdalsbekken]]
|Malte korn til husbruk.
|
|-
|[[Bekkekverna på Stalsberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Stalsberg]]
|
|
|Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]
|
|
|Ble malt korn til husbruk.
|
|
|-
|-
|[[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Østre Asak]]
|[[Bekkekverna på Vestby (Skedsmo)|Bekkekverna på Vestby]]
|
|
|
|
|
|Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]
|
|
|
|
|-
|-
|[[Branderud mølle (Skedsmo)|Branderud mølle]]
 
|
|[[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Østre Asak]]
|Nedlagt før 1900
|To kvernsteiner som er merket 1742, og som er knyttet til denne kverna, er oppbevart på Østre Asak.
|[[Branderud (Skedsmo)|Branderud gård]] i [[Skogbygda (Skedsmo)|Skogbygda]]
|Ble revet i 1840.
|Drevet med vann fra [[Stampetjernet (Skedsmo)|Stampetjernet]]
|Ved [[Tretjernsbekken (Skedsmo)|Tretjernsbekken]].
|Malte korn til husbruk.
|
|
|-
|-
Linje 91: Linje 177:
|
|
|Lå på [[Ryen (Skedsmo)|Ryen-grunn]] på vestsida av elva ved [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Demninger_i_Sagelva demning 7.]
|Lå på [[Ryen (Skedsmo)|Ryen-grunn]] på vestsida av elva ved [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Demninger_i_Sagelva demning 7.]
|
|
|-
|[[Stampemølla på Branderud (Skedsmo)|Stampemølla på Branderud]]
|Nevnt i 1802.
|Var i bruk etter 1860.
|På Branderud.
|
|
|
|
Linje 104: Linje 197:
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Hauge, Knut: «Eventyret om korn». I ''Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979''. Oslo 1979. S. 314-318.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.
*Visted, Kristoffer og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur. 1''. Oslo 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120808000}}
*Wasberg, Gunnar Christie: «Norsk korn». I ''Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979''. Oslo 1979. S. 353.
 
 
 


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Møller]]
[[Kategori:Møller]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori: Leirsund]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori: Skedsmokorset]]
[[Kategori:Bygninger]]  
[[Kategori:Bygninger]]  
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Næringsliv]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:50

Møller og kverner i Skedsmo er en tabellarisk oversikt over møllene i Skedsmo. Hver mølle vil få sin egen artikkel.

Navn Opprettet Nedlagt Beliggenhet Merknad Fotografi
Bekkekverna på Branderud Nevnt i matrikkelen 1666. Før 1900. Ved Branderudbekken som mellom Branderud og Kopperud. Beskrevet som en "udyktig kvern" i matrikkelen.
Bekkekverna på Enger Nevnt i en auksjonsprotokoll i 1726. Ved Vestengbekken som renner over gården.
Bekkekverna på Foss Nevnt i en salgskontrakt 1795. Ved et vannfal i Fossbekken som renner over eiendommen.
Bekkekverna på Fossum En bekkekvern er nevnt i Statholderskapets regnskap i 1685 Den er beskrevet som en ”ringe bekkekvern” i 1717. et er usikkbygdemølla Fossum mølle ble bygd.
Bekkekverna på Haugli Ved bekken Jeksla
Bekkekverna på Haugsholen Oppført i matrikkelen 1666, i et skattemanntall 1717, i matrikkelforarbeidet 1723 og i en takstprotokoll 1802. Ved Ramstadbekken I 1666 beskrevet som en «ringe kvern» der en «malte til husnøtte», en «forfalt og øde kvern» i 1723, en flomkvern i 1802.
Bekkekverna på Hellerud Lå opprinnelig under Sundtveita
Bekkekverna på Holm Nevnt i matrikkelen 1666. Ved Holmsbekken I 1666 er den beskrevet som en "ringe flombekkvern" der det males "til husnøtte". I et skifte 1749 nevnes at kvernhuset har to melkverner og to grynkverner. Kverna ble brukt i 1856.
Bekkekverna på Luke Nevnt i et skattemanntall 1717. Ved Lukebekken Kvernhuset var forråtnet og til dels falt ned i 1810.
Bekkekverna på Nordre Asak En kvernstø er nevnt i et skifte 1762. Ved Stordalsbekken
Bekkekverna på Nordre Karterud Nevnt i matrikkelforarbeidet i 1723 Ved Karterudbekken. Beskrevet som en "ringe bekkekvern".
Bekkekverna på Ringnes Nevnt i en besiktigelse i 1668 Ved Ringnesbekken. Kunne male en tønne korn når det var stor vannføring i bekken.
Bekkekverna på Ryen
Bekkekverna på Solberg Nevnt i matrikkelen 1666. Ved Ringdalsbekken Malte korn til husbruk.
Bekkekverna på Stalsberg Ved Sagelva
Bekkekverna på Vestby Ved Sagelva
Bekkekverna på Østre Asak To kvernsteiner som er merket 1742, og som er knyttet til denne kverna, er oppbevart på Østre Asak. Ble revet i 1840. Ved Tretjernsbekken. Malte korn til husbruk.
Bråte mølle Lå på Bråtes grunn på vestsida av Sagelva ved demning 3. demning 3.
Braate mølle og sag.jpg
Fossum mølle Kvernhus i 1691 1910 Lå ca. 300 meter fra hovedbygningen Se omtale under Fossum gård
Fossum mølle i Skedsmo.jpg
Gisledal mølle (Øvre mølle) 1907 Ca. 1950 Lå på Stalsbergs grunn på østsida av Sagelva ved demning 5.
Gisledal - nedre og øvre mølle med øvre mølledam.jpg
Holmsen mølle (Nedre mølle) Lå på Stalsbergs grunn på østsida av Sagelva ved demning 6.
Leirsund mølle og sag 1918 Lå ved like ved Leira i Leirsund Lå i samme bygning som Leirsund sag
Leirsund mølle og sag.jpg
Ryen mølle Lå på Ryen-grunn på vestsida av Sagelva ved demning 6 eller 7.
Young mølle Lå på Ryen-grunn på vestsida av elva ved demning 7.
Stampemølla på Branderud Nevnt i 1802. Var i bruk etter 1860. På Branderud.

Se også Sagelvas oppgangssager.

Kilder og litteratur

  • Bunæs, Steinar: Sagelvas oppgangssager. Lokalhistoriewiki 2011.
  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
  • Hauge, Knut: «Eventyret om korn». I Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979. Oslo 1979. S. 314-318.
  • Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie. Bind I., Skedsmo 1929. Mal:Bokhylla.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. Mal:Bokhylla.
  • Kiær, A. Th.: Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar. Kristiania 1921.Mal:Bokhylla.
  • Visted, Kristoffer og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. 1. Oslo 1971. Mal:Bokhylla
  • Wasberg, Gunnar Christie: «Norsk korn». I Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979. Oslo 1979. S. 353.