Møller og kverner i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Korr) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
||
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 11: | Linje 11: | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Branderud (Skedsmo)|Bekkekverna på Branderud]] | |[[Bekkekverna på Branderud (Skedsmo)|Bekkekverna på Branderud]] | ||
|Nevnt i 1666. | |Nevnt i matrikkelen 1666. | ||
|Før 1900. | |Før 1900. | ||
| | |Ved [[Branderudbekken (Skedsmo)|Branderudbekken]] som mellom Branderud og [[Kopperud (Skedsmo)|Kopperud]]. | ||
| | |Beskrevet som en "udyktig kvern" i matrikkelen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Enger (Skedsmo)|Bekkekverna på Enger]] | |[[Bekkekverna på Enger (Skedsmo)|Bekkekverna på Enger]] | ||
|Nevnt i 1726. | |Nevnt i en auksjonsprotokoll i 1726. | ||
| | | | ||
|Ved [[Vestengbekken (Skedsmo)|Vestengbekken]] som renner over gården. | |Ved [[Vestengbekken (Skedsmo)|Vestengbekken]] som renner over gården. | ||
Linje 28: | Linje 27: | ||
|Nevnt i en salgskontrakt 1795. | |Nevnt i en salgskontrakt 1795. | ||
| | | | ||
|Ved | |Ved et vannfal i [[Fossbekken (Skedsmo)|Fossbekken]] som renner over eiendommen. | ||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Fossum (Skedsmo)|Bekkekverna på Fossum]] | |||
|En bekkekvern er nevnt i Statholderskapets regnskap i 1685 | |||
| | |||
| | | | ||
|Den er beskrevet som en ”ringe bekkekvern” i 1717. et er usikkbygdemølla [[Fossum mølle]] ble bygd. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 40: | Linje 46: | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Haugsholen (Skedsmo)|Bekkekverna på Haugsholen]] | |[[Bekkekverna på Haugsholen (Skedsmo)|Bekkekverna på Haugsholen]] | ||
| | |Oppført i matrikkelen 1666, i et skattemanntall 1717, i matrikkelforarbeidet 1723 og i en takstprotokoll 1802. | ||
| | | | ||
|Ved [[Ramstadbekken (Skedsmo)|Ramstadbekken]] | |||
|I 1666 beskrevet som en «ringe kvern» der en «malte til husnøtte», en «forfalt og øde kvern» i 1723, en flomkvern i 1802. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Hellerud (Skedsmo)|Bekkekverna på Hellerud]] | |[[Bekkekverna på Hellerud (Skedsmo)|Bekkekverna på Hellerud]] | ||
| | |||
| | | | ||
| | | | ||
|Lå opprinnelig under [[Sundtveita (Skedsmo)|Sundtveita]] | |Lå opprinnelig under [[Sundtveita (Skedsmo)|Sundtveita]] | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 56: | Linje 62: | ||
|Nevnt i matrikkelen 1666. | |Nevnt i matrikkelen 1666. | ||
| | | | ||
|Ved [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]] | |Ved [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]] | ||
|I 1666 er den beskrevet som en "ringe flombekkvern" der det males "til husnøtte". I et skifte 1749 nevnes at kvernhuset har to melkverner og to grynkverner. Kverna ble brukt i 1856. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)| Bekkekverna på Luke]] | |[[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)|Bekkekverna på Luke]] | ||
|Nevnt i 1717. | |Nevnt i et skattemanntall 1717. | ||
| | | | ||
|Ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]] | |Ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]] | ||
|Kvernhuset var falt ned i 1810. | |Kvernhuset var forråtnet og til dels falt ned i 1810. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Nordre Karterud (Skedsmo)| Bekkekverna på Nordre Karterud]] | |[[Bekkekverna på Nordre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Nordre Asak]] | ||
|En kvernstø er nevnt i et skifte 1762. | |||
| | |||
|Ved [[Stordalsbekken (Skedsmo)|Stordalsbekken]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Nordre Karterud (Skedsmo)|Bekkekverna på Nordre Karterud]] | |||
|Nevnt i [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet i 1723]] | |Nevnt i [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet i 1723]] | ||
| | | | ||
|Ved [[Karterudbekken (Skedsmo)|Karterudbekken]]. | |Ved [[Karterudbekken (Skedsmo)|Karterudbekken]]. | ||
| | |Beskrevet som en "ringe bekkekvern". | ||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Ringnes (Skedsmo)|Bekkekverna på Ringnes]] | |||
|Nevnt i en besiktigelse i 1668 | |||
| | |||
|Ved Ringnesbekken. | |||
|Kunne male en tønne korn når det var stor vannføring i bekken. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Ryen (Skedsmo)|Bekkekverna på Ryen]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Solberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Solberg]] | |[[Bekkekverna på Solberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Solberg]] | ||
|Nevnt i matrikkelen 1666. | |Nevnt i matrikkelen 1666. | ||
Linje 81: | Linje 109: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Bekkekverna på Stalsberg (Skedsmo)|Bekkekverna på Stalsberg]] | |||
| | |||
| | |||
|Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Vestby (Skedsmo)|Bekkekverna på Vestby]] | |||
| | |||
| | |||
|Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Østre Asak]] | |[[Bekkekverna på Østre Asak (Skedsmo)|Bekkekverna på Østre Asak]] | ||
|To kvernsteiner som er merket 1742, og som er knyttet til denne kverna, er oppbevart på Østre Asak. | |To kvernsteiner som er merket 1742, og som er knyttet til denne kverna, er oppbevart på Østre Asak. | ||
Linje 154: | Linje 197: | ||
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | *Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | ||
* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner. | * Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner. | ||
*Hauge, Knut: «Eventyret om korn». I ''Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979''. Oslo 1979. S. 314-318. | |||
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | *[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}. | *Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}. | ||
* | *Visted, Kristoffer og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur. 1''. Oslo 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120808000}} | ||
*Wasberg, Gunnar Christie: «Norsk korn». I ''Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979''. Oslo 1979. S. 353. | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] |
Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:50
Møller og kverner i Skedsmo er en tabellarisk oversikt over møllene i Skedsmo. Hver mølle vil få sin egen artikkel.
Navn | Opprettet | Nedlagt | Beliggenhet | Merknad | Fotografi |
---|---|---|---|---|---|
Bekkekverna på Branderud | Nevnt i matrikkelen 1666. | Før 1900. | Ved Branderudbekken som mellom Branderud og Kopperud. | Beskrevet som en "udyktig kvern" i matrikkelen. | |
Bekkekverna på Enger | Nevnt i en auksjonsprotokoll i 1726. | Ved Vestengbekken som renner over gården. | |||
Bekkekverna på Foss | Nevnt i en salgskontrakt 1795. | Ved et vannfal i Fossbekken som renner over eiendommen. | |||
Bekkekverna på Fossum | En bekkekvern er nevnt i Statholderskapets regnskap i 1685 | Den er beskrevet som en ”ringe bekkekvern” i 1717. et er usikkbygdemølla Fossum mølle ble bygd. | |||
Bekkekverna på Haugli | Ved bekken Jeksla | ||||
Bekkekverna på Haugsholen | Oppført i matrikkelen 1666, i et skattemanntall 1717, i matrikkelforarbeidet 1723 og i en takstprotokoll 1802. | Ved Ramstadbekken | I 1666 beskrevet som en «ringe kvern» der en «malte til husnøtte», en «forfalt og øde kvern» i 1723, en flomkvern i 1802. | ||
Bekkekverna på Hellerud | Lå opprinnelig under Sundtveita | ||||
Bekkekverna på Holm | Nevnt i matrikkelen 1666. | Ved Holmsbekken | I 1666 er den beskrevet som en "ringe flombekkvern" der det males "til husnøtte". I et skifte 1749 nevnes at kvernhuset har to melkverner og to grynkverner. Kverna ble brukt i 1856. | ||
Bekkekverna på Luke | Nevnt i et skattemanntall 1717. | Ved Lukebekken | Kvernhuset var forråtnet og til dels falt ned i 1810. | ||
Bekkekverna på Nordre Asak | En kvernstø er nevnt i et skifte 1762. | Ved Stordalsbekken | |||
Bekkekverna på Nordre Karterud | Nevnt i matrikkelforarbeidet i 1723 | Ved Karterudbekken. | Beskrevet som en "ringe bekkekvern". | ||
Bekkekverna på Ringnes | Nevnt i en besiktigelse i 1668 | Ved Ringnesbekken. | Kunne male en tønne korn når det var stor vannføring i bekken. | ||
Bekkekverna på Ryen | |||||
Bekkekverna på Solberg | Nevnt i matrikkelen 1666. | Ved Ringdalsbekken | Malte korn til husbruk. | ||
Bekkekverna på Stalsberg | Ved Sagelva | ||||
Bekkekverna på Vestby | Ved Sagelva | ||||
Bekkekverna på Østre Asak | To kvernsteiner som er merket 1742, og som er knyttet til denne kverna, er oppbevart på Østre Asak. | Ble revet i 1840. | Ved Tretjernsbekken. | Malte korn til husbruk. | |
Bråte mølle | Lå på Bråtes grunn på vestsida av Sagelva ved demning 3. demning 3. | ||||
Fossum mølle | Kvernhus i 1691 | 1910 | Lå ca. 300 meter fra hovedbygningen | Se omtale under Fossum gård | |
Gisledal mølle (Øvre mølle) | 1907 | Ca. 1950 | Lå på Stalsbergs grunn på østsida av Sagelva ved demning 5. | ||
Holmsen mølle (Nedre mølle) | Lå på Stalsbergs grunn på østsida av Sagelva ved demning 6. | ||||
Leirsund mølle og sag | 1918 | Lå ved like ved Leira i Leirsund | Lå i samme bygning som Leirsund sag | ||
Ryen mølle | Lå på Ryen-grunn på vestsida av Sagelva ved demning 6 eller 7. | ||||
Young mølle | Lå på Ryen-grunn på vestsida av elva ved demning 7. | ||||
Stampemølla på Branderud | Nevnt i 1802. | Var i bruk etter 1860. | På Branderud. |
Se også Sagelvas oppgangssager.
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar: Sagelvas oppgangssager. Lokalhistoriewiki 2011.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
- Hauge, Knut: «Eventyret om korn». I Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979. Oslo 1979. S. 314-318.
- Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie. Bind I., Skedsmo 1929. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. Mal:Bokhylla.
- Kiær, A. Th.: Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar. Kristiania 1921.Mal:Bokhylla.
- Visted, Kristoffer og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. 1. Oslo 1971. Mal:Bokhylla
- Wasberg, Gunnar Christie: «Norsk korn». I Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. 1929-1979. Oslo 1979. S. 353.