Møllergata (Oslo)

Møllergata i Oslo sentrum tilhører Bydel St. Hanshaugen og går nordover fra Karl Johans gate, passerer langs Stortorvets vestside og ender i krysset med Rosteds gate og Maridalsveien.

Møllergata sett fra Grensen, fotografert omkring 1863–1883.
Foto: Ole Tobias Olsen
Møllergata sett nordover fra Grensen / Stortorvet.
Foto: Roy Olsen (2007).
Møllergata sett sørover fra Eva Kolstads gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Møllergata sett nordover fra Hammersborg torg.
Foto: Roy Olsen (2007).
Møllergata sett sørover fra Wilses gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Møllergata sett sørover fra Rosteds gate / Maridalsveien.
Foto: Roy Olsen (2007).

Både veifaret og navnet er gamle; gata var forbindelsen mellom byen og brua og mølla ved Nedre Foss. På 1700-tallet var det forstadsbebyggelse langs gata. Navnet, som altså kommer fra Nedre Foss mølle, ser ut til å ha blitt brukt allerede på 1700-tallet, men bare sør for Hammersborg. Nord for høyden ble den kalt Maridalsveien i hvert fall opp til 1860-åra.

Christiania by tok over ansvaret for vedlikehold av veien i 1790, og fra 1839 lå den i handelsområdet.

I Møllergata 19 lå byens politistasjon, brukt av tyskerne under krigen. Utestedet Justisen ligger i den freda bygningen Møllergata 15. Gata er også kjent for Møllergata skole og for de mange møbelbutikkene som tidligere lå langs den.

Kuriosa: I Møllergata bodde den damen som Madam Skau i P.C. Asbjørnsens En gammeldags juleaften forteller at gikk til messe med de døde i Domkirken[1].

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 Bygård Her lå tidligere en treetasjes bygning oppført 1847 for Fredrik Hansen. Først danselokalet Løven, fra 1852 Christiania norske dramatiske Skole, det senere Christiania norske Theater. Fra 1872 leid til forskjellige teatervirksomhet, bl.a. Kristiania Folketheater. Overtatt av Christiania Ynglinge-Forening, senere Oslo KFUM som nå har hus på eiendommen. I dag har eiendommen adresse til Grubbegata 6.  
4 omkr. 1870–1900 Bygård
5 omkr. 1870–1900 Bygård
6 1898 Bygård Reutergården, kraftig ombygget tidligere gård på tomten, og ble høyere og fikk ny fasade. Arkitekt for ombyggen var Christian Reuter, som også eide gården.
8 1876 Produksjonslokale Oppført for Christiania Meieribolag, ark. A.H Lenschow. Opprinnelig stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Meiervirksomheten flytta til Dælenenggata i 1935, senere som Fellesmeieriet i 1977 til Kalbakken.  
9 1833 / 1860 Bygård Første etasje oppført 1833, andre etasje tilføyd 1846 og påbygd til dagens utseende i 1860 v/ ark. Jakob Wilhelm Nordan. Postvesenet hadde kontorer her 1863–1869, og Christiania magistrat brukte bygningen fra 1870 til 1905. Også Stadskonduktøren og kemneren har hatt kontorer i bygningen.  
10 1902/1981 Bygård Tidl. fireetasjes gård, tegnet av ark. Ferdinand Linthoe for Christiania Dampkjøkken, revet i 1979. Idag Statstilsattes hus, eies av LO.  
13 omkr. 1870–1900 Bygård
13B omkr. 1870–1900 Bygård
15 1820-åra Bygård Utestedet Justisen sidne 1986 (lå tidligere i Pløens gate 8. Bygningen freda i 1984. Oppført som bondehandelsgård, to etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk. Gårdsrom med svalganger.
16 1953 Kontorbygning Venstres hus, partiet Venstres hovedkontor og forsamlingshus. Ark. Knut Knutsen. Det tidligere Venstres hus på samme eiendom ble oppført i 1863 v/ ark. Georg Andreas Bull. Det ble totalskadd under sabotasjeaksjonen mot Borgervaktkontoret den 26. desember 1944. I den eldre bygningen åpna Kristiania Kooperative Selskab (senere en del av Oslo Samvirkelag sin første butikk i 1894.
17 Kontorbygning Del av Regjeringskvartalet, knytta til R4. Regjeringens presserom.
19 1866 / 1877 Politistasjon Oslos hovedpolitistasjon fra 1866 til 1978. Oppført 1862–1866 v/ arkitekt Jakob Wilhelm Nordan. Påbygd til tre etasjer, samme arkitekt, i 1877. Tidligere fengselsbygning mot Grubbegata. Politistasjonen og fengselet ble berykta under andre verdenskrig, da det ble brukt som Gestapos sentralfengsel. Petter Moen skrev sin dagbok under oppholdet her. Etter krigen ble fengselet brukt til landssvikfanger, før det igjen ble vanlig varetekts- og kretsfengsel. Fengselsdelen er revet, mens politistasjonen er ombygd til kontorer knytta til Regjeringskvartalet. Klokka på veggen på bygningen ble ødelagt under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Originalen er gitt til Oslo bymuseum, og en kopi er satt opp.  
20 1985 Forretningsgård Inngår som en del av Folkets Hus, ark. Bengt Espen Knutsen.  
23 1891 Bygård Arkitekt Anselm Liljeström. Huser i dag restaurant og klubb.  
24 1938 Forretningsgård Funkisgård, ark. Knut Knutsen.
25 1891 Bygård Arkitekt Anselm Liljeström
26 1939 Bygård Oppført sammen med Mariboes gate 2B for Oslos frie Missionsforening, ark. Kristofer Lange. Lokaler for Det norske Misjonsforbund, Ansgar Forlag, Misjonshotellet Ansgar og møtesal for Betlehem Misjonsmenighet, Oslo Misjonskirke Betlehem. Cosmopolite holdt til her 1999 til 2008.
28 1897 Bygård Bygård med bolig- og industridel, ark. Ivar Cock. Ombygd for Maran-Ata Templet i 1968, ark. Peter Andreas Munch Mellbye.  
30 1884 Kirke St. Edmund's Church, den anglikanske kirken i Oslo. Ark. Paul Due, oppført i gul og rød tegl i engelsk nygotikk.  
32 omkr. 1860 Bolig Boligbygning med fasade mot Bernt Ankers gate. Verksted i bakbygning.
34 1897 Bygård 34A ligger ut mot gata, 34B, C og D er bakbygninger. I 34D står Oslos eldste bilheis.
37 Kontorbygning Under andre verdenskrig kontorer for Statspolitiet (blå plakett)  
38A 1897 Bygård
38B-C 1887 Bygård Oppført for IOGT, ark. antagelig Henrik Nissen.
39 Kontorbygning Politiets Fellesforbund har kontorer her. Dagsavisens redaksjon var her fra 1997 til 2009.  
40 1897 Bygård
42B omkr. 1870–1900 Bygård
42 1869 Bygård
46 Bygård Tidligere enetasjes murbygning, se bilde til høyre.  
47 omkr. 1870–1900 Bygård  
49 1861 / 1892 Skole Møllergata skole, ark. Jakob Wilhelm Nordan. En eldre skolebygning lå i nr. 46. Oslo Skolemuseum ligger i den tidligere overlærerboligen.  
53 omkr. 1870–1900 Bygård

Galleri

Referanser

Kilder


Koordinater: 59.9155359° N 10.7486422° Ø