Macks Ølbryggeri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Det har navn etter Ludwig Mack (1842-1915), som opprinnelig drev som baker. Mack har hele tiden vært et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet.

Bedriften startet beskjedent i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble det såkalte Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Ølproduksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, og de tidligere bryggeribygningene skal bygges om til kultur- og næringslokaler.

Bakgrunn

På 1830-tallet slo Georg Andreas Ludwig Mack seg ned i Tromsø. Han var baker og kom fra Braunschweig i Tyskland. Han startet bakeri i Storgata 93b, der Verdensteateret kino senere skulle bli bygd (i 1916). Mack var gift to ganger og fikk åtte barn. Den nest eldste sønnen, Ludwig Marcus Mack, ble også utdannet som baker og etter noen år i Tyskland, bl.a. i Bremen, Hamburg og Braunschweig, kom han hjem og overtok farens bakeri. I 1870 giftet han seg med Maren Christine Normann, hun var datter av handelsmannen Søren B. Normann, en av to innehavere av skjenkerett for brennevin i Tromsø. Mack overtok svigerfarens forretning og det ga ham kanskje inspirasjonen til sitt videre virke.

Starten

Macks bryggeri og administrasjonbygning.
Foto: Ukjent (Ca. 1900).

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre I Tromsø Stiftstidende for 23. sept. 1877 står følgende notis: «Et par store grundmurede Huse er i Sommer opført her i Byen, nemlig det ene til Bankkontor og det andet til Bryggeri, paa hvilket Taget i disse Dage lægges. Sidstnævnte Bygning opføres af Hr. Ludwig Mack, som vil anlægge et Ølbryggeri efter nyeste Methode. Dampmaskineriet vil blive indsat i Høst og Indredningsarbeidet utført i første Halvdel av Vinteren, saa Bryggeriet kan komme i Drift allerede over Nyttaar. Vandet er efter analyse befundet godt til Øl og vi haaber derfor at Entreprenøren vil erholde Løn for sit Arbeide og de store udgifter dette Foretagende kræver». Bygget ble oppført helt sør i Storgata, omtrent på bygrensen, og omfattet brygghus og gjærhus, skyllebu og tapperi, rom for utkjøring, tomgods og lager.

Den 12. mars 1878 tok Ludwig Mack borgerskap som ølbrygger i Tromsø, og den 17. mai sendte han sitt første bayerøl ut på markedet. Utfordringene sto i kø for den nye bedriften. Investeringer på over 75 000 kroner var et stort løft, tidene var generelt svært usikre med sviktende sildefiske som satte flere av byens handelshus i fare, samt at byens avholdsbevegelse var i sterk framgang. I 1881/82 kommer den første krisen. Tromsø var en svært aktiv handelsby, men med et fåtall handelsfamilier som var inngiftet i og som i stor grad hadde kausjonert for hverandre. Da flere av de store forretningene gikk over ende, ble også Mack sterkt berørt. Hele formuen forsvant, og gjelden vokste. Et møte med Norges Bank i Trondheim berget bedriften. Avholdsbevegelsen skulle han også slite lenge med. De gikk inn for å begrense alt salg av alkoholholdige drikker og utøvde et sterkt politisk press. 3 ganger var det avstemninger om Samlagets avskaffelse, i 1897, 1907 og 1913. Avholdsfolket tapte alle, men i den siste var det bare 9 stemmer som skilte. Fra 1908 var bryggeriet det eneste utsalgsstedet for øl i byen.

L. Mack viste seg imidlertid å være en dyktig forretningsmann og bygde bedriften gradvis opp. I 1890 sto nytt administrasjonsbygg ferdig i Storgata 4. I 1895 ble vareutvalget utvidet med brus og mineralvann. De hadde til å begynne med ikke eget utsalg, men leide lokaler til dette i Grønnegata 97 fra cirka 1880 til 1898. I 1910 omdannet han selskapet til aksjeselskap under navnet «L. Macks Bryggeri og Minderalvandfabrik». Da Ludwig Mack døde i 1915, var det stor sorg i byen. Han var en avholdt forretningsmann, men mer enn det: « Vi vil specielt nævne Ludwig Mack som den hjælpsomme, varmt følende og vennesæle mand, altid parat til å bistå med raad og daad, en god og trofast kamerat, en omsorgsfull og kjærlig støtte for sin familie», skrev Tromsø Stiftstidende ved hans død den 28. mars.

Mellomkrigstiden

Svigersønnen Lauritz Bredrup var allerede utpekt til å overta som styreleder og administrerende direktør, med Macks to sønner i direktørroller. Og det var ingen enkel jobb han gikk inn i: Krigstiden førte til råstoffproblemer for hele industrien, forbudstilhengerne hadde vind i seilene og bryggeriet var i ferd med å bli nedslitt. Mack hadde følt seg såpass motarbeidet at han ikke hadde investert mye i vedlikehold og nå var bryggeriet over 40 år gammelt.

Bredrup la en omfattende plan for ombygging og modernisering av bryggeriet. Uheldigvis falt denne perioden sammen med krisen i byens bankvesen. Over 400.000 kroner skulle investeres, men bankene kunne ikke oppfylle sine lånetilsagn. Nok en gang ble Norges Bank redningen, men til en høy pris. I tillegg ble byggearbeidene forsinket og produksjonen avbrutt, hele 1921 og 22 gikk med før sluttstrek kunne settes. Kapasiteten var nå firedoblet, men det ble tunge tider framover.

Mange faktorer spilte sammen mot bryggeriet: De lokale politikerne var sterke avholdstilhengere og de økonomiske nedgangstidene slo inn over byen, men verst var de statlige ølavgiftene som ble økt kraftig hvert år. For hele landet sank ølomsetningen med cirka 50 % i 1920-årene. Allerede i 1923 måtte Macks bryggeri kutte i lønningene, minst for arbeiderne, mest for funksjonærer og ledelse. De påfølgende årene ble bare verre, både for byen og bryggeriet. Banker ble lagt ned, forretninger gikk konkurs, fiskeriene slo feil. Bryggeriet kom på etterskudd med ølavgiften til staten og førte gjennom hele 20-tallet en desperat kamp for å overleve. Krisen toppet seg i 1928 da departementet telegraferte at det ville forlange stenging av bryggeriet dersom ikke gjelden straks ble kraftig nedbetalt. I et personlig brev til alle kreditorer forklarer Bredrup bryggeriets stilling og hva en konkurs vil innebære og ber om aksept for en utsettelse. I en lang og inngående henvendelse til departementet forklarer han hvorfor bryggeriet ikke kan makte å oppfylle kravene. Brevene gjorde sin virkning, man ble enige om nok en nedbetalingsordning. Den 15. juli 1931 kunne Bredrup endelig sende siste avdrag på skyldige avgifter, det var en gledens dag. Bryggeriet var fremdeles det eneste utsalgsstedet for øl i byen, noe skjenkested fantes ikke. Utover i 1920-årene fikk forbudstanken mindre gjennomslag, og etter flere forsøk fikk bryggeriet den 13/12 1927 bystyret med på at de kunne åpne et skjenkested på bryggeriets område. Skjenkeretten gjaldt for ett år. Den 29. februar 1928 ble Ølhallen åpnet.

Gjennom 1930-årene stabiliserte man driften økonomisk samtidig som fornyelser og vedlikehold ble godt ivaretatt. Først i 1938 ble det gitt et utbytte til aksjonærene. Den 9. april 1939, 1. påskedag, brøt det ut brann i bygningen mot Museumsgaten. Her lå skyllestue, tapperi, snekkerverksted og tomgodslager. Bygningen brant ned, men bryggeriet ble berget. Alt i slutten av oktober kunne nytt bygg innvies med nytt tapperi, laboratorium, spisesal og garderober.

Etterkrigstiden

Krigstiden ble, som for alle bryggerier, preget av råstoffmangel, leveranseproblemer og erstatningsprodukter. Slitasjen på maskinene var også stor. Macks bryggeri var allikevel ganske godt rustet. Ved årsskiftet 1945/46 sto nytt kjelhus ferdig. I 1947 startet byggingen av en konservesfabrikk, man ville satse på nordnorske råvarer i saft- og syltetøyproduksjon; multer, tyttebær og blåbær. Firmanavnet fikk da tillegget «Tromsø Konservesfabrik». I 1948 overtok bryggeriet en lokal konkurrent, Nor Mineralvandfabrikk, som hadde drevet siden 1920. Økt produksjon krevde nybygg, det ble ferdig i 1949/50. Senere ytterligere nybygg samt oppussing av eldre, også Ølhallen, i 1951.

Etter hvert omfattet konservesproduksjonen også bringebær, plommer, epler og appelsinmarmelade. De ble solgt under varemerket «Norbær». Interessen for å plukke bær sank imidlertid og på 1960-tallet var det mer eller mindre slutt på skogsbærene. Fabrikken besto til begynnelsen av 1970-tallet, de siste årene bare med marmelade.

Reinholdt Bredrup overtok direktørstolen etter sin far på 1950-tallet. (1966/72).

I 1968/69 startet den store utbyggingen av en administrasjonsfløy på den andre siden av Storgata. Også Ølhallen ble bygd om på nytt i 1970-71. Ombyggingen førte med seg den største revolusjonen i lokalets historie: man fikk eget dametoalett.

Fra starten i Storgata 4 omfattet Mackkonsernet nå kvartalet Storgata 4-8/Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gaten.

Nyere tid

Mal:Thumb høyre På 1980- og 90-tallet involverte Mackkonsernet seg etter hvert i mange andre bransjer enn bryggerivirksomhet, med vekslende hell, (Biotech A/S, (1990), Mackzymal A/S, (1990). Fiskeriselskapet Mackzymal ble i 2004 solgt til Nergårdgruppen etter flere år med røde tall i konsernet.

På 1990-tallet fikk man avtale med Coca-Cola om produksjon i Tromsø.

Det korrekte navnet på bryggeriet i dag er Macks Ølbryggeri AS. Dette selskapet ble stiftet 24. november 1995 ved at øl- og mineralvannsdelen ble fisjonert fra morselskapet som fremdeles het AS L. Macks Ølbryggeri & Mineralvandfabrik – Tromsø konservesfabrik. Dette selskapet skiftet navn til Ludwig Mack AS i april 1996.

I 2004 ble aksjer i familieselskapet for første gang lagt ut for salg på det åpne markedet.

I 2012 fullførte Mack et viktig strategisk valg som var gjort flere år tidligere: Hele produksjonen ble flyttet fra Storgata i Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord. Etter innkjøringsproblemer kom driften i gang i 2013 med offisiell åpning den 8. mars.

I 2013 er det femte ledd i familierekken, Harald Bredrup, som er direktør for bedriften. Han overtok etter sin far Haakon Bredrup i 1999.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Macks_Ølbryggeri&oldid=1001390»