Madagaskar
Madagaskar er en republikk i Det indiske hav, rundt 40 mil utafor Afrikas vestkyst. Øya Madagaskar er verdens fjerde største øy; i tillegg til denne omfatter landet også noen mindre øyer. Hovedstaden er Antananarivo. Landet har omkring 22 millioner innbyggere, som kalles gassere. Det er et fattig land, der størsteparten av de yrkesaktive er i primærnæringene.
Madagaskar ble et fransk protektorat i 1895, og var koloni fra 1896 til selvstendigheten i 1958. I de første tiårene etter dette var landet en sosialistisk orientert republikk med begrensa demokrati. Etter en liberalisering av økonomien i 1980-åra fulgte innføring av parlamentarisk demokrati i begynnelsen av 1990-åra.
Mer enn en fjerdedel av Madagaskar er dekka av tropisk regnskog, mens det i det indre er høyland og fjell. Isolasjonen fra kontinentet har ført til at øya har en rekke unike dyrearter; særlig er Madagaskar kjent for halvapene som lemurer og makier og for mer enn hundre fuglearter som bare finnes der.
Landet har to offisielle språk, madagassisk eller gassisk og fransk. Befolkninga består av atten etniske grupper med historisk tilknytning til Madagaskar, med merinafolket som den største. Flertallet har et blanda indonesisk og afrikansk opphav, og det finnes også innslag av arabiske, indiske og europeiske gener.
Når det gjelder religiøs tilhørighet er flertallet, omkring 52 prosent, knytta til lokale religioner. Rundt 42 prosent er kristne, mens rundt sju prosent er muslimer. Norge har en mer enn hundre år lang tilknytning til Madagaskar på dette feltet, ettersom vi lenge har sendt misjonærer til øya. Den første norske misjonæren reiste dit i 1866.
Litteratur
- Madagaskar i Store norske leksikon.