Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Overskrift.)
Ingen redigeringsforklaring
(27 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Minnestein Ramskeid.JPG|En minnestein for [[Maren Ramskeid]] i [[Kviteseid]] forteller av hun sang ''[[Draumkvedet]]'' for M.B. Landstad.|Anne Brit Flatin Borgen}}
<onlyinclude>{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Portrett av Magnus Brostrup Landstad |Johan Nordhagen}}
'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]], død [[8. oktober]] [[1880]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  
'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  


Landstad ble født i [[Måsøy]], og var sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.  
Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.  


<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar kirke|Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
 
Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med [[Olea Crøger]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]] i heftevis ''[[Norske Folkeviser]]'', en systematisk samling av folkemusikk.


''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].
''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].


I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
 
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].
 
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
 
Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
 
==Minnesmerker==
<gallery>
Fil:Minnestein Ramskeid.JPG|En minnestein for [[Maren Ramskeid]] i [[Kviteseid]] forteller at hun sang ''[[Draumkvedet]]'' for M.B. Landstad. {{byline|Anne Brit Flatin Borgen}}
Fil:Landstad minnestein.JPG|Minnestein for M.B. Landstad ved Seljord kirke. {{byline|Siri Iversen}}
Fil:Landstadmonument Seljord - no-nb digifoto 20150122 00196 NB MIT FNR 19921 B.jpg|Minnesteinen fotografert i 1961. {{byline|Ukjent}}
Fil:Magnus Brostrup Landstad gravminne.jpg|Landstads gravminne ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Minnesmerke_Landstad_Kviteseid.jpg|Minnesmerke for Landstad ved [[Kviteseid gamle kirke]]. {{byline|Vidar Iversen}}
Fil:Magnus Brostrup Landstad minnesmerke Halden.JPG|Minnesmerke for Landstad ved [[Immanuels kirke]] i Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Landstads kirkesalmebok 1932.jpg|Tittelblad fra ''Landstads reviderte salmebok'', 1932-utgaven.
</gallery>
 
==Bibliografi==
 
*''Gamle sagn om hjartdølene''. Utg. [[Hjartdal museumslag]]. 1985. 94 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012053108018}}
 
*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s.  {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}
 
*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}
 
*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
 
*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}
 
*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
 
*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
 
*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}
 
*''Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829''. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011040120016}}
 
*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}


<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]].</onlyinclude>
*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}


*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/M_B_Landstad/utdypning snl]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/M_B_Landstad/utdypning Artikkel om Landstad i Store norske leksikon]
*{{hbr1-1|pf01038120000465|Magnus Brostrup Landstad}}




{{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}}
{{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}}
[[Kategori:Magnus Brostrup Landstad|  ]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prestelister|Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Prester i Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Prester i Seljord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Prester i Sandar kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Prester i Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Salmediktere]]
[[kategori:Diktere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Personer fra Måsøy kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Måsøy kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1802]]
[[Kategori:Fødsler i 1802]]
[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 12:21

Portrett av Magnus Brostrup Landstad
Foto: Johan Nordhagen

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman i heftevis Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.

Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

Minnesmerker

Bibliografi

  • Fra salmer til skjemteviser. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. Mal:Bokhylla
  • M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
  • M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. Mal:Bokhylla
  • M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
  • M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
    • Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
    • Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
  • M.B. Landstads kirkesalmebok. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. Mal:Bokhylla
  • Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. Mal:Bokhylla
  • Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. Mal:Bokhylla
  • Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. Mal:Bokhylla
  • Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken". Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. Mal:Bokhylla

Kilder