Forskjell mellom versjoner av «Magnus Brostrup Landstad»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
 
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
 
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
  
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatanavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].
+
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].
  
 
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
  
 +
Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
  
 
==Minnesmerker==
 
==Minnesmerker==
Linje 26: Linje 27:
 
Fil:Magnus Brostrup Landstad minnesmerke Halden.JPG|Minnesmerke for Landstad ved [[Immanuels kirke]] i Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Magnus Brostrup Landstad minnesmerke Halden.JPG|Minnesmerke for Landstad ved [[Immanuels kirke]] i Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 +
Landstads kirkesalmebok 1932.jpg|Tittelblad fra ''Landstads reviderte salmebok'', 1932-utgaven.
 
</gallery>
 
</gallery>
 +
 +
==Bibliografi==
 +
 +
*''Gamle sagn om hjartdølene''. Utg. [[Hjartdal museumslag]]. 1985. 94 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012053108018}}
 +
 +
*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s.  {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}
 +
 +
*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}
 +
 +
*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
 +
 +
*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}
 +
 +
*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
 +
 +
*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
 +
**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
 +
**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
 +
 +
*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}
 +
 +
*''Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829''. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011040120016}}
 +
 +
*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}
 +
 +
*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}
 +
 +
*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}
  
 
== Kilder ==
 
== Kilder ==
 
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/M_B_Landstad/utdypning Artikkel om Landstad i Store norske leksikon]
 
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/M_B_Landstad/utdypning Artikkel om Landstad i Store norske leksikon]
 +
*{{hbr1-1|pf01038120000465|Magnus Brostrup Landstad}}
  
  

Nåværende revisjon fra 18. des. 2018 kl. 14:21

Portrett av Magnus Brostrup Landstad
Foto: Johan Nordhagen

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman i heftevis Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.

Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

Minnesmerker

Bibliografi

  • M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
  • M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. Digital versjonNettbiblioteket
  • M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
  • M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
    • Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
    • Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
  • Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken". Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder