Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]]. | ''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]]. | ||
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. | I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. | Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. | ||
{{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} | {{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} |
Sideversjonen fra 3. mai 2008 kl. 21:35
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802, død 8. oktober 1880) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad ble født i Måsøy, og var sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.
I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i [[18499]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.
Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.
I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Christiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark.