Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner
(portrett, flytter ned minnesmerker til galleri) |
m (kategorisplitting) |
||
Linje 27: | Linje 27: | ||
{{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} | {{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} | ||
[[Kategori:Magnus Brostrup Landstad| ]] | [[Kategori:Magnus Brostrup Landstad| ]] | ||
[[Kategori:Prester | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kviteseid kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Seljord kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | |||
[[Kategori:Salmediktere]] | [[Kategori:Salmediktere]] | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | [[Kategori:Folkeminnesamlere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Måsøy kommune]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1802]] | [[Kategori:Fødsler i 1802]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1880]] | [[Kategori:Dødsfall i 1880]] | ||
{{F1}} | {{F1}} |
Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 12:09
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802, død 8. oktober 1880) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad ble født i Måsøy, og var sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.
I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.
Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.
I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Christiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.
Minnesmerker
- En minnestein for Maren Ramskeid i Kviteseid forteller av hun sang Draumkvedet for M.B. Landstad.Foto: Anne Brit Flatin Borgen
- Landstads gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
- Minnesmerke for Landstad ved Kviteseid gamle kirke.Foto: Vidar Iversen