Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(småfiksing)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Portrett av Magnus Brostrup Landstad |Johan Nordhagen}}
<onlyinclude>{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Portrett av Magnus Brostrup Landstad |Johan Nordhagen}}
'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]], død [[8. oktober]] [[1880]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  
'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  


Landstad ble født i [[Måsøy]], og var sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.  
Landstad bodde sine første leveår i [[Måsøy kommune|Måsøy]] i Finnmark, som sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.  


<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
Linje 8: Linje 8:
''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].
''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].


I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].


<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
Linje 31: Linje 31:
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Salmediktere]]
[[Kategori:Salmediktere]]

Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 08:52

Portrett av Magnus Brostrup Landstad
Foto: Johan Nordhagen

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.


Minnesmerker

Kilder