Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (småtteri) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Minnestein Ramskeid.JPG|En minnestein for [[Maren Ramskeid]] i [[Kviteseid]] forteller av hun sang ''[[Draumkvedet]]'' for M.B. Landstad.|Anne Brit Flatin Borgen}} | ||
'''Magnus Brostrup Landstad''' (født [[7. oktober]] [[1802]], død [[8. oktober]] [[1880]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude> | '''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]], død [[8. oktober]] [[1880]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude> | ||
Landstad ble født i [[Måsøy]], og var sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen. | Landstad ble født i [[Måsøy]], og var sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. | I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til [[Oslo|Christiania]], der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. | <onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]].</onlyinclude> | ||
</onlyinclude> | |||
{{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} | {{DEFAULTSORT:Landstad, Magnus Brostrup}} | ||
[[Kategori:Magnus Brostrup Landstad| ]] | [[Kategori:Magnus Brostrup Landstad| ]] | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1802]] | [[Kategori:Fødsler i 1802]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1880]] | [[Kategori:Dødsfall i 1880]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 17. jun. 2010 kl. 13:27
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802, død 8. oktober 1880) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad ble født i Måsøy, og var sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.
I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.
Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.
I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Christiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark.