Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder: hbr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
I [[1870]] ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. Han ble rammet av slag i [[1874]], og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].


[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatanavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].


<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>

Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 11:47

Portrett av Magnus Brostrup Landstad
Foto: Johan Nordhagen

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman i heftevis Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.


Minnesmerker

Kilder