Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
Foto: Oslo Museum (rundt 1870).

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad og Margrethe Elisabeth Schnitler. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman ut i heftevis form Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.

Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

Minnesmerker

Bibliografi

  • M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
  • M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. Digital versjonNettbiblioteket
  • M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
  • M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
    • Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
    • Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
  • Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken". Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder