Magnus Gotthilf Oppen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Magnus Gotthilf Oppen (født 4. september 1835Skanshagen i Elverum, død 1. mars 1913Gloppe i Tjølling) var skipsreder, konsul og politiker (Høyre). Han var sønn av løytnant Christopher Oppen og Annichen Regine Prebensen.

Yrkeskarriere

Oppen drev dampsag på Østre Halsen og skipsbyggeri ved Hølen Verft sammen med sin svigerfar Magnus Hesselberg.[1] Oppen bestyrte sistnevnte fra 1865[2] og overtok det i 1872, da han også ervervet Gloppe gård.[3]

Lokalpolitiker

Oppen var medlem av Tjølling herredsstyre 1874-1889 samt ordfører i Tjølling 1874-1881 og 1888-1889.[4]

I 1879 ble ordføreren for første gang valgt av et samlet kommunestyre og ikke av formannskapet. Som ordfører 1887-1889 hadde han den utakknemlige oppgaven med å forestå konverting av kommunens gjeld. Oppen ville anlegge sidespor fra jernbanen ned til Østre Halsen.[5]

Oppen var representant nr. 2 på Stortinget for valgkretsen Jarlsberg og Larviks amt 1889-1891. Yrkesbetegnelsen var da konsularagent. Han var representant nr. 3 på Stortinget for valgkretsen Jarlsberg og Larviks amt 1900-1903. Yrkesbetegnelsene var da «skibsræder og konsul». Oppen var representant nr. 1 for valgkretsen Jarlsberg og Larviks amt 1904-1906. Yrkesbetegnelsene var da de samme.[6]

Stortingskomitéer[6]

Annet

Oppen ervervet i 1862 underbruket Tretteteig på Kaupang Søndre av Knut Jacobsen. Oppen skaffet Tretteteig veiadkomst over Berge. Han solgte den i 1866 til skipsreder N. Svendsen på Østre Halsen.[7]

Moren var eier av br. nr. 16 («Kroken», Vebergsgate 4) på Østre Halsen cirka 1865-1872[8] Oppen bodde der.[1]

Han var eier av br. nr. 1 på Gloppe 1872-1913. Oppen flyttet den gamle bygningen på Gloppe til tomta Nordly på Gloppeskogen i 1873 og lot oppføre nytt hovedhus på Gloppe.[1]

Han var eier av br. nr. 6 («Smukkestad») på Skreppestad 1888-1889.[9]

Magnus Gotthilf Oppen var gift med Anne Cecilie Hesselberg fra Brekke. Sammen fikk de fire døtre og sønnen Magnus Hesselberg Oppen.[1]

Fotnoter og referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind II, 1970, s. 37
  2. Krohn-Holm angir 1865 i Tjølling bygdebok bind III, 1972, s. 1094. Ifølge Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie bind II, Larvik 1963, s. 459, ble Oppen bestyrer i 1864 etter Hans Jørgen Hesselbergs bortgang
  3. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind III, 1972, s. 1094
  4. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 625-626
  5. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s.402
  6. 6,0 6,1 Biografi på Samfunnsveven
  7. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind II, 1970, s. 99
  8. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind III, 1972, s. 1182
  9. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind II, 1970, s. 111

Litteratur og kilder