Magnus J. Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori, bodde 20 år på Hadeland)
(Utdrag, F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Magnus J. Dahl.jpg|Magnus J. Dahl i yngre dager}}
<onlyinclude>{{thumb|Magnus J. Dahl.jpg|Magnus J. Dahl i yngre dager}}
'''[[Magnus J. Dahl|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet.
'''[[Magnus J. Dahl|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] i [[Mjøsa|Mjøsområdet]] i 1899. Dahl var ugift hele livet. </onlyinclude>


== Oppvekst ==
== Oppvekst ==
Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''
<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude> [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''


== Vekkelsespredikanten ==
== Vekkelsespredikanten ==

Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 09:58

Magnus J. Dahl i yngre dager

Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet.

Oppvekst

Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Otto Treider kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å "gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."

Vekkelsespredikanten

Dahl fikk holde sine første møter på en husmannsplass som lå under Vegger gård i Tomter. Det vakte oppsikt at en ulærd gutt kunne offentlig forkynne et frelsesbudskap om at ugudelige mennesker unne bli frelst bare gjennom å tro. Han holdt stadig flere møter, særlig i små bygder i Akershus, Hedmark og Oppland. På slutten av 1800-tallet hadde han til og med holdt møter så langt nord som Namdalen i Nord-Trøndelag. Det brøt ut en større vekkelse som følge av disse møtene. Hans prekener inneholdt ofte det samme; han talte om at alle kunne få frelse, akkurat slik de var. Dette skapte mye irritasjon og motstand, og mange mente han var i overkant frimodig. Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; "...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."

Holmstadenga i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

Hurdal og Skreien

Fra 1888 drev Dahl som predikant i HurdalRomerike. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten Marie Garsjø (født 1867) og er gjengitt i Hurdal bygdebok. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket Holmstadenga fra garden Holmstad, Skreien i Østre Toten. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I folketellinga for 1900 ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på Skreiens bedehus. Også i Hurdal, på andre siden av Totenåsen, sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.

Misjonæren

Magnus J. Dahl misjonerte både i USA og i Sør-Afrika. I juni 1923 reiste han til Sør-Afrika, der Fellesmisjonen drev misjonsarbeid i Lydenburg, Transvaal. Her var Peder Sørum fra Jaren og Helga Garsjø fra Hurdal, misjonærer utsendt av Fellesmisjonen. Magnus Dahl ble i Sør-Afrika en tid, og forkynte med Peder Sørum som tolk. Han var også til stede under Helga Garsjøs sykdom, og da hun døde i september, 1923. I 1928 reiste han til New York som evangelist. Han ble invitert av "Brodersamfunnet", og ble der i ett år. Han bodde fortsatt på Østre Toten da han foretok disse reisene.

Utgivelser

I tillegg til utstrakt møtevirksomhet, forkynnelse og brevskriving, ga han ut "Veirydderen" fra 1906 - et oppbyggelsesblad med utgivelse hver lørdag, der han skrev det meste selv. Senere ga han ut "Evangeliets kraft", som ble organ for Fellesmisjonen. Dahl var redaktør og skribent for blandet i mange år. Han ga ut sangboken "Sange om veien", og i 1912 en revidert sangbok som fikk navnet "Pris Herren".

Sine siste år

Høsten 1931 flyttet Magnus J. Dahl til Hadeland etter å ha bodd på Østre Toten i nesten 40 år. Hans bosted her ble hos Berte og Otto Svendsrud på Jaren. Han døde 12. januar 1952, nesten 90 år gammel, og ble gravlagt ved Moen kapell i Brandbu. På hans gravstein står det: "Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet skal skinne som stjernene evindelig og alltid. Daniel 12,3."

Kilder og litteratur