Magnus J. Dahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Magnus Johansen Dahl var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen på Østlandet i 1896. Han var født i Spydeberg i 1862, og foreldrene var Johannes Larsen og Marie Larsdatter.

Magnus Dahl var en vekkelsespredikant, som dannet frie Fellesmisjonssamlinger, hovedsakelig i Oppland. Tilhengerne av Fellesmisjonen ble også kalt dahlitterne. Fellesmisjonen skulle være "en vennegruppe, som ville vise troskap i det små, virke til sjelens frelse og Guds folks oppbyggelse." Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; "...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."

I 1900 bodde Magnus J. Dahl på Holmstadenga i grenda Skreien i Østre Toten, sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på Skreiens bedehus. Også i Hurdal, på andre siden av Totenåsen, sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.

Magnus J. Dahl misjonerte både i USA og i Sør-Afrika. I juni 1923 reiste han til Sør-Afrika, der Fellesmisjonen drev misjonsarbeid i Lydenburg-Transvaal. I 1928 reiste han til New York som evangelist. Han bodde fortsatt på Østre Toten da han foretok disse reisene.

Litteratur og kilder

  • og00000001185023 - Digitalarkivet (trenger hjelp...)
  • og00000000034680 - Digitalarkivet
  • Hurdal prestegjeld i 200 år, s. 65
  • Morten, Erling (1977): Gjennom Hurdal i slektenes spor, s. 52
  • Diesen, Ingulf (1994): Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år, s. 104.
  • Straume, Jacob (1955): Kristenliv på Opplandene - et festskrift. S. 87 og 160.