Magnus J. Dahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Magnus J. Dahl i yngre dager

Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen på Østlandet i 1896. Dahl var ugift,

Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Han ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Otto Treider, kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett".

Magnus Dahl var en vekkelsespredikant, som dannet frie Fellesmisjonssamlinger, hovedsakelig i Oppland. Tilhengerne av Fellesmisjonen ble også kalt dahlitterne. Fellesmisjonen skulle være "en vennegruppe, som ville vise troskap i det små, virke til sjelens frelse og Guds folks oppbyggelse." Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; "...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden." Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. ROsenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å "gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."

Fra 1888 drev Dahl som predikant i HurdalRomerike. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten Marie Garsjø (født 1867) og er gjengitt i Hurdal bygdebok.

I 1895 fikk han kjøpt bruket Holmstadenga fra garden Holmstad, Skreien i Østre Toten. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I folketellinga for 1900 ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på Skreiens bedehus. Også i Hurdal, på andre siden av Totenåsen, sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.

Magnus J. Dahl misjonerte både i USA og i Sør-Afrika. I juni 1923 reiste han til Sør-Afrika, der Fellesmisjonen drev misjonsarbeid i Lydenburg-Transvaal. I 1928 reiste han til New York som evangelist. Han bodde fortsatt på Østre Toten da han foretok disse reisene. Seinere ser han ut til å ha bodd på Hadeland. Han døde 12. januar 1952, nesten 90 år gammel, og ble gravlagt ved Moen kapell i Brandbu.

Kilder og litteratur


og00000001185023 - Digitalarkivet

  • og00000000034680 - Digitalarkivet
  • Morten, Erling (1977): Gjennom Hurdal i slektenes spor, s. 52
  • Diesen, Ingulf (1994): Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år, s. 104.
  • Straume, Jacob (1955): Kristenliv på Opplandene - et festskrift. S. 87 og 160.